NTNUI Tindegruppas statement mot bolteføkkøppen - 28.08.2013

NTNUI Tindgruppa er en av de store klatreinstitusjonene i Norge. Klubben har en sentral plass i norsk tindehistorie  og en haug joikamedlemmer som ferdes i de alpine fjellene våre. Derfor er det flott å se at de nå engasjerer seg i boltedebatten ved å komme med et generelt utsagn mot bolter i fjellet og samtidig henvender seg direkte på epost til 71 Grader Nord. Her er link til Tindegruppas melding på nettsiden deres. Under bildet har vi kopiert inn meldingen fra Tindegruppa.





Borebolter i fjellet
Det har vært mye oppmerksomhet rundt plassering av borebolter i fjellet den siste tiden. Særlig boltene plassert på Snøhetta i forbindelse med produksjon av TV-programmet "71 grader nord" har vært mye diskutert, blant annet på sosiale medier og internt i Tindegruppa.
Vi i NTNUi Tindegruppa ønsker i den forbindelse å presisere vårt standpunkt til bruk av borebolter i fjellet. Som hovedregel ønsker NTNUi Tindegruppa at det ikke plasseres bolter i fjellet. Dersom spesielle forhold tilsier at det likevel er mest hensiktsmessig å benytte bolter ønsker NTNUi Tindegruppa at dette blir avklares med en representant fra klatremiljøet. Representanten kan være
  • Norsk Tindeklub
  • Norges Klatreforbund
  • Lokal klatreklubb
Vi har registrert at boltene på Snøhetta har blitt fjernet i ettertid. Det setter NTNUi Tindegruppa stor pris på, og vi tror flere andre deler vår oppfatning.

Mvh Sara Bergentz
Leder NTNUi Tindegruppa


Bolteføkkøppen er over på Dovre men ikke på Senja - 27.08.2013



I følge denne artikkelen til NRK Møre og Romsdal hevder TV Norge å ha fjernet alle 71 Grader Nord-boltene unntatt de på Senja. Vi håper dette utsagnet faktisk stemmer. På Hettpiggen har vi fått bekreftet fra klatrere som var der i helgen at boltene er borte.

Burde de ikke fjerne boltene på Senja nettopp fordi de "klatret" på en "lite etablert rute"? Sporløs ferdsel dreier seg om å ikke legge igjen spor i det uberørte.

Under referer vi til en del av artikkelen til NRK:

Klatreforbundet reagerer på 71° Nord-bolter

Bjørn Asgeirsson i kommunikasjonsavdelingen hos TVNorge sier at de registrerte brevet som Klatreforbundet sendte ut 19. august. I tillegg har også de fått klager fra klatrere.
– Etter å ha blitt gjort oppmerksomme på dette, tok vi tak og fjernet boltene, sier Asgeirsson.
Dermed skal alle 71 grader Nord-boltene være fjernet – unntatt de som ble plantet i fjellet på Senja.
– Der klatret vi med en guide på en lite etablert rute. Vi spurte om vi skulle fjerne disse, men guiden sa det var ønskelig at disse sto igjen.
Her kan hele artikkelen leses på NRK: http://www.nrk.no/mr/reagerer-pa-71_-nord-bolter-1.11204212

Snikreklame

Er det lov med snikreklame på en blogg? Sånn som Hilti-reklamen litt lenger ned på siden her?? Må man skatte av det? Får jeg økokrim på nakken nå? Så nettopp at Trine Grung var i trøbbel for noe bloggreier og en del motebloggere har nok visstnok fått skattesaker mot seg fordi de har reklamert for klær de får gratis. Har ikke fått Hiltidrill gratis,men om mine medbloggere har fått det vet jeg ikke,håper ikke de har fått det fordi jeg er usikker på dette: Om man hadde fått det og skriver Hilti, Hilti, Hilti her..må man da føre Hiltidrillens verdi inn i selvangivelsen? Tror det. Hvis de har fått Hiltidrill gratis, blir jeg da medskyldig fordi jeg kan låne drillen av de gratis og fordi jeg har skrevet Hilti Hilti Hilti? Men så skal jo ikke selvangivelsen leveres ennå, så da er det kanskje greit. Jeg jobber på Trondheim Klatresenter. Og fordi bloggen har sitt hovedkvarter i Trondheim, og mange lesere bor her i bartebyen (bartebyen er et litt oppbrukt uttrykk, liksom ikke morsomt lenger det ordet der, hørt det tusen ganger lissom, men det er en annen sak),og fordi jeg får lov å blogge her så bruker jeg muligheten til å reklamere for jobben min: Vi har de siste dagene hatt æren av å ha Adam Pustelnik på besøk. Chief route setter i World Cupen og en veldig trivelig kar som med hjelp av Andreas Klarstrøm har skrudd masse nye kvalitetsbuldre i høyt tempo på senteret. Ta turen, ta en kaffe og en kaffeprat med oss i resepsjonen om Hilti og skatteproblematikk og test de nye fete bulderne! Velkommen! Her går Adam Action Directe: http://vimeo.com/35681515
Lagt inn av Erik Hattestad.

Klatretur på Storen lanseres 7.september på Turtagrø!

Den nye boka våres lanseres på Turtagrø 7. september. Allerede nå kan den forhåndsbestilles fra VPG og  FriFlyt. I Klatretur på Storen treffer du igjen hovedpersonene fra Topptur på Blånebba. Boka tar med leserne inn i alpinklatrernes verden. Rikt illustrert og med kortattede tekster er boka perfekt som nattahistorie for de minste, og som lærebok for voksne som vil bestige Storen. Boka har både norsk og engelsk tekst og passer bra som souvenir og norgesreklame.




Det er bare to måneder siden vi bestemte oss for å lage boka. Ideen var å få den klar til Fjellfilmfestivalen på Turtagrø 7.september.  Med så lite tid innså vi fort at denne gangen måtte vi klare oss uten forlag. Vi fortsetter samarbeidet med våre venner i FriFlyt som selger bøkene våres i sin nettshop. Der kan du nå kjøpe begge bøkene våre til nedsatt pakkepris frem til september.

Informasjon om lanseringen: Boklansering av Klatretur på Storen

Her kan Klatretur på Storen kjøpes på nett:

Her kan Klatretur på Storen kjøpes over disk i butikk fra 7.september:
Vi har hatt mange store og små hjelpere som har gitt oss gode innspill og hjelp med boka. Så tusen millioner takk til: Ida, Vegard, Ine, Henrik, Inge, Onkel Jo, Anna, Sofie, Inga, Roland, Bente, The Ols, Rune, Trine og Dag!

Hettpiggen er boltefri - 22.08.2013

71 Grader Nord på FB: "Boltene er fjernet."
Ref: https://nb-no.facebook.com/71gradernord?v=app_2347471856&filter=2

Norges Klatreforbund følger opp boltingen til 71 Grader Nord - 21.08.2013

Det er bra å se at Norges Klatreforbund fortsetter å aktivt følge opp boltingen til 71 Grader Nord. Forbundet har tidligere fulgt opp saken, og har i dag (21.08.2013) sendt et nytt brev til TV Norge. De ber om svar på hvorfor boltene som de tidligere har lovt å fjerne fortsatt står der.

Her er link til Klateforundets nettside der de skriver om saken. Der finnes også link til brevet som de nå har sent til TV Norge og med kopi til Miljødirektoratet Fylkesmannens miljøvernavdelinger i Oppland, Møre og Romsdal og Troms og FRIFO (Friluftslivets fellesorganisasjon).

Hettpiggen. En tind av første rang. Nå med tre bolter der ingen skulle tru at nokon kunne finne på å sette bolter. Foto: Onkel Jo.


CR fra 1998: Dårlig humor i sikkerhetskontrollen

Husker dere den gangen Olsendriver var en retrospektiv blogg? Dagens CR er fra way back in the day. Rettere sagt juni 1998. The Ols, jeg og Espen T var på klatretur oppe i nord. Der klatret vi blant annet Stetind der jeg i følge Olsens turdagbok begynte å grine da en isblokk på ett tonn sneiet meg. Men det er en annen historie. Jeg tok ikke samme fly som Olsen og Espen nordover, og det var kanskje like greit.

Gardermoen en tidlig torsdag på nittitallet. To kompiser venter i sikkerhetskontrollen. Han ene er en streiting med NTH-sveis og Andersen Consultinglogo på sekken. Han slipper rett igjennom. Den andre ser ut som han kommer rett ut fra Bay Watch, men heklelua og hempen rundt håndleddene provoserer sikkerhetsvakten. Olsen tas ut til en utvidet kontroll. Bolebroilern  vil vite hvor Olsen skal, hva han har i bagen etc. Klassisk kvisete-kvartermester-hersketeknikk med spørsmål - avbryte svar - nytt spørsmål - avbryte nytt svar osv. Olsen svarer tålmodig, men for en gang skyld har han møtt noen som ikke er på nett med han.
Til slutt konvergerer utspørringen i følgende:
Sikkerhetsvakt: Hva har du mer i bagen?
The Ols: Jeg har vist deg alt jeg har i bagen.
Sikkerhetsvakt: Hva har du mer i bagen?
The Ols: Jeg har vist deg alt jeg har i bagen!
Sikkerhetsvakt: Hva har du mer i bagen?!
The Ols: Jeg har vist deg alt jeg har i bagen!
Sikkerhetsvakt: HVA HAR DU MER I BAGEN???!!
The Ols: Jeg har jo vist deg alt jeg har i bagen!
Sikkerhetsvakt: Hva har du mer i bagen?
The Ols: JEG HAR VIST DEG ALT JEG HAR I BAGEN!!!
Sikkerhetsvakt: HVA FAEN HAR DU MER I BAGEN?
The Ols: JEG HAR EN BOMBE SOM GÅR AV OM FEM MINUTTER I BAGEN DIN JÆVEL!!!!!!

Sikkerhetsvakten blekner. Han stammer i radion: V-v-v-v-v-v-iiiii h-h-har en bombe som..... BOMBEN SMELLER OM FEM MINUTTER!!!!!!!!!!



En haug vakter stormer til. Det blir snakket i tallkoder på intercommen. Olsen står der og måper.. En vakt prøver å låse han i et slags fribrytergrep. Heldigvis skjønner Espen alvoret og roper til Olsen så alle høre det: Dårlig spøk Olsen! Dårlig spøk!! Han gjentar ordene helt til folk begynner roe seg.
En vakt tør titte i bagen. Ingen bombe der nei. Han som holder Olsen løsner taket.  Olsen smilter søtt og blunker til folkene rundt seg. Den kjekke mannen med de blå øynene kunne jo ikke mene noe vondt, konstanterer en eldre dame. Med sin Bill Clinton-karisma er Judas med ett blitt til Jesus. Noen ler og sier det var en artig spøk. De er forhekset av modellmannen fra Hotell Klubben. For en flott måte å takle en vemmelig sikkerhetsvakt på! Olsen slipper unna med en avviksrapport som må skrives på han. Bolevakten  fyller ut skjemaet. Den likbleke stakkarn prøver skjelvende å stave Incognitogata korrekt. Olsen snapper pennen fra han og fyller ut skjemaet selv, så gir han vakten et klapp på skuldern og forsvinner inn gaten. Snart sloss flyvertinnene om å servere gratis drinker til den kjekke skimodellen bakerst på økonomiklasse.
Vi har merket denne posten med Ols Desperado, og ikke  WWOD. Så ikke prøv noe lignende selv kjære leser. For det finnes bare én The Ols. 

71 Grader Bolt så det holder - 14.08.2013

Etter henvisning fra kommentarfeltet i forrige innlegg fant vi denne på nett. Magasinet kan leses på leverandøren sin side. Jada vi vet det. Hilti er en viktig deltaker i 71 Grader Nord.

For ordens skyld. Vi har ingen ting i mot Motek eller Hilti. Bare bruken under 71 Grader Nord. Bildet viser skjermdump fra Motek Magasinet til venstre. Høyre del er sitater hentet fra fra teksten og lagt inn av olsendriver.



Bolteføkkøppen fortsetter - Hettpiggen 2013

I 2011 ble det satt tre borebolter på Hettpiggen i forbindelse med innspillingen av 71 Grader Nord. Boltene ble plassert av Storm Adventures som var leid inn som sikkerhetsansvarlig. Boltene ble satt et sted der man kan sikre med naturlige sikringsmidler. Dette vakte reaksjoner i fjellsportmiljøet og Storm Adventures tok ansvar og lovte å fjerne boltene. Nå har vi fått bekreftet boltene fortsatt er. I forbindelse med denne saken har det også kommet opp meldinger om at det i forbindelse med 71 Grader Nord er satt minst like provoserende bolteinstallasjoner andre steder i alpine områder.

"Vi beklager boltingen av Hettpiggen, som både er en etablert rute, og befinner seg i en nasjonalpark. Storm Adventures vil ved første anledning fjerne boltene, og fylle hullene med steinsement."

Storm Adventures 08.12.2011

Hettpiggen sommeren 2013: De tre boltene står der fortsatt. Rett ved siden av finner man kilerisset og blokken man kan legge slynge rundt. Hettpiggen er en av Norges mest klassiske klatreturer. Der har folk klatret siden 1925 uten behov for borrebolter da fjellet tillater naturlige sikringsmidler. Fotokred: T-Man









Hva nå? Vi mener også at det er på tide at det kommer frem en status på:
- hvor mange bolter som er satt i forbindelse med 71 Grader Nord opp gjennom årene?
- hvilke plasser det er satt bolter?
- hvorvidt 71 Grader Nord og deres innleide sikkerhetsansvarlige har tenkt å fjerne boltene de har satt rundt omkring i norske fjell?

71 Grader Nord etterlater seg et spor av borebolter i den alpine norske naturen. Vi har kun foto å vise fra Hettpiggen, men andre steder har de satt minst like provoserende bolteinstallasjoner


Personlig mener vi at trenden i dag er at omtrent all provoserende adferd og inngrep i alpine klatreområder blir utført av profesjonelle som tjener penger på klatreaktiviteten. Da tenker vi på guidevirksomhet, turistnæring, sponsede klatrere og tv-produksjon.

Uten å kunne vise til statistikk påstår vi at i dag står kommersielle aktører bak majoriteten av boltingen i norske alpine områder.

Sponsorene til disse aktørene bør gjøres oppmerksomme på hva som foregår. Vi håper også at de som sitter med pengene kan ta ansvar og påvirke all kommersiell aktivitet i retningen av å minimere inngrep i norske fjell.

Alpine fjell i Norge er først og fremst unike på grunn av fraværet av borrebolter. Det uberørte gjør fjellet verdifullt, også for de kommersielle.

Riktignok var det Storm Adventure som satte boltene, men 71 Grader Nord og resten av de involverte har alle et ansvar synes vi. 


Vi oppfordrer alle med interesse for uberørt natur å henvende seg direkte til de involverte rundt 71 Grader Nord programmet for å gjøre dem mer bevisste rundt sporløs ferdsel.

71 Grader Nord apparatet:

Sponsorer:

K og M Grimsæth, 11.august 2013

Agurknytt fra Gullkysten

Broærn og vår nye medhjelper drar blogglasset om dagen, eller dan som vi siær her nere på Gullkysten. Så for å fylle ut et innlegg oppsummerer jeg sommerns innmeldingspliktige aktiviteter:

Onkel Jo o famen var innom for litt sjaraffenliv i syden mellom kontinuelig feriependlingen til Jotunheimen. Han har kommet dithen i livet at han nå er fornøyd med å være nærme fjell og klipper, som turist, uten å nødvendigvis måtte klatre på dem. Det samme gjaldt her på Husvik. Så det ble ingen klatring på oss. Pussig nok var selveste Rusbrusen på ferie rett nedi gata, mellom sin feriependling til Kjerag. En dag møttes de to ute i vannet. Ingen av de to klatrelegendene innså at det i et kort øyeblikk, utenfor en liten strand i Tønsberg befant seg en ikke ubetydelig del norsk klatrehistorie i samme badebalje:
Rusbrusen i midten og Jo o ungen til venstre i bildet
Firmenningen nedi gata inviterte til audines i lilleputtstaten sin og jeg fikk være med på hans hemmelige klippe øverst i bildet under: 
Det hemmelige cragget, en bladning av Nissedal og Mallorca
Et nøye planlagt langtidsprosjekt hvor JP fikk offisielt åpnet cragget med å sende cragget første rute: en antatt 5minus som viste seg å være en solid 7er. Etterpå topptauhoret vi på en kanonlinje som kun mangler bolter før sending.
JP på en kommende 8er? Kanonlinje! 
Ellers hadde vi en liten kollokvie på Husviks eneste åtter: JP, Hugo, Stig og jeg her om dan:


Til slutt er det bare å konkludere med at Tønsberg blitt det nye Molde og siste tilskudd er Snadderloffens nittitallspartner og broærns eks nabo Hugo. 
Mannen bak Jubeleggen

I kveld hadde vi en liten økt på Slottsfjellet som resulterte i diverse fine nøtter mellom intervalløpende kvinner, brennesle og uteliggere. Hugo gikk en 7A eller 6C eller hva nå det var.
Camp under 7Aen

Sitstart

Det er best å smyge seg over kanten for å ikke forstyrre mannen i sovepose bak steinen

Tønsberg, en bladning av Ibiza og Toscana
Muligens litt uinterresant oppsummering dette her, men uansett takk for oppmerksomheten!

Storen Walkabout - 3-4.august 2013

Den CR'en av Onkel Jo gir spesielt mening for de som har lest Norway: The Northern Playground av William Cecil Slingsby.

HTHT* - Et hull av første rang
*hytte til hytte tur

Skrevet av: Onkel Jo
På hytte til hyttetur: Kjetil, Dag the Dog og jeg
Andre: Svært få
S&D: Turtagrø - Klubhytten – Styggedalen –Vormeli – Midtmaradalen - Turtagrø

Da vi nærmet oss Turtagrø etter to dager på tur, håpet jeg at noen skulle stoppe oss og spørre om vi hadde vært på Storen slik at jeg kunne svare: Nei. Vi har gått rundt.

Yr meldte helt koko sprutregn alle relevante steder på lørdagen, men søndagen skulle være ok. Dårlig vær for klyving, men fint vær for å dramatisere en fottur.

Vi gikk opp til Klubhytten fredag kveld, tente peisen og tok plass i sittegruppen under oljemaleriet og museumsgjenstandene. Utenfor herjet møkkaværet og nede ved vannet lå et nedblåst, gjennomvått telt.  Ved midnatt så vi to karer som prøvde å reoppsette teltet i kuling og regn. De hadde hatt en lang dag på Storen, og vi inviterte dem til å overnatte på Klubhytten. De takket ja.

Styggegdalsbreen. Stor vannføring gjorde at vi måtte krysse breen.
Neste dag kledde vi oss for sterk vind og 40 mm nedbør (per time. Red Anm). Vi gikk et stykke tilbake mot Turtagrø før vi fulgte en umerket sti over brinken mot Styggedalen og kom tett innpå tre reinsdyr med svære gevir. Litt syd for stien ligger et eldgammelt fangstanlegg med traktemurer, fallgraver og bogasteller.

Tre store reinbukker. Den ene haltet. Håper det går bra med den.
Elven som renner ut av Styggedalsbreen på nordsiden gikk hvitt, og vi lette etter krysningspunkter flere steder, før vi fant ut at det letteste måtte være å svinge over breen. Den ytre tungen er slak og sprekkløs, men var helt utrolig glatt i regnværet. Det ble litt slap stick komedie der vi stotret oss over uten steggjern. Kraftige byger, mørke skyer, dystre fjellvegger, morenelandskap og glinsende blåis. Det kan være veldig fint å gå på tur i drittvær.

Gjertvassdalen. Eller Wolverine Walley om du vil.
Den egentlige Styggedalen er et trangt, steinete gjel som ligger øst for Styggedalsbreen. Kulingkastene dro godt i klærne da vi rundet kanten til Gjertvassdalen og kunne se ned i Utladalen. Hytten som ligger like under Keiserpasset  har blitt blåst flere hundre meter ned i lien. Den så underlig ut der den lå, tilsynelatende intakt, i en 30 graders helning.

Skybrudd som i Thailand.
Dagens kruks lå foran oss. Krysningen av en særdeles flomstor Gjertvasselv. Den beste muligheten var å ta langt oppe i botnen under breen, før sideelvene gjør den for vill. Akkurat da vi sto midt ute i elven, i underbuksen, med iskaldt, fossende brevann vann til knærne, kom dagens aller kraftigste regnskyll. Stemningsfullt.

Vormeli. Det tropiske hølet midt i Jotunheimen. Ser du Vormelihytta på bildet?
En time senere gikk det bratt ned i Utladalshølet til Vormeli. Bregnejungel, blomster, fossesprut, regnskog. Det har bodd folk her, nede i dette gigantiske gjelet, i bunnen av Jotunheimen. Vormeli betyr den varme li. Frodig, men utilgjengelig og langt, langt unna folk. Korteste vei til sivilisasjonen om vinteren var Fortun. 10 timer. Ingen klarte å bo fast her særlig lenge, men det var lenge støler under gårder i Fortun. Slingsby brukte Vormeli som utgangspunkt for førstebestigningen av Storen, og kun han og svært få andre har klart å ta seg ned juvet til Årdal. Det er ikke langt, men svært farlig om vinteren og om sommeren går må du gå langt oppe i dalsidene. Noen velsignede ildsjeler i Vormelis Venner har satt den ene bygningen i stand for enkel og  overnatting. Det finnes ikke merkede løyper i området, men tre til dels utydelige stier leder ned i Utladalshølet. Alle er ganske bratte og gir deg en følelse av at Vietkong kan angripe når som helst.

Fant et Climbing Magazine fra 1988 i hytta.


Fete sko. Fet reklame.









Hit fra 1988 som siden ble glemt.

Rustik gentleman i rustik hytte.

Til venstre: Originalen til barnebokfiguren Dag The Dog. Til høyre: Originalen til tegneseriefiguren Onkel Jo.

Legenden Sulheim.

God stemning på tur.

Morgenstund i tropene. Fargene er ikke justert på bildet.

Orkidé.

Multe som trenger litteranne mere tid.


Opp Midtmaradalen med Sydveggen på Storen midt i mot.

På søndag fulgte vi elven nedover mot Årdal til vi kom til Kirkestigen. Her går stien bratt opp mot en gigaklippe med flotte spir. I følge Marco finnes universets feteste teltplass på toppen av denne klippen. Været var det aller beste da vi entret Midtmaradalen. Naturkjenneren Dag the Dog pekte ut vandrefalk, kongeørn på himmelen og et vell av blomster på bakken som jeg vanligvis ignorant tråkker på mens jeg har blikket rettet mot toppene. Midtmaradalen er vidunderlig. Lettgått mellom vakre buldresteiner. Glemte storvegger på venstrehånd, kultklassikeren Midtmaradalsryggen på høyre hånd og Storen rett frem.  Mannen og Kjerringa er lavere enn totusenmeter og T-stien er lagt ned, så her er det tomt for folk og desto mer natur.

Klarer du gi navn til alle überklassiske veggene, toppene, ryggene, breene og chausseene i dette bildet?
Men det var ikke tomt for folk på Bandet. Vi satt å så litt på joikahælvetet opp mot Storen. Folk i rappell bare hundre meter over hytten. Folk spredt utover på de merkeligste steder. Kaos.

Vi ruslet ned til Turtagrø og snakket om at vi var svært fornøyd med å være fotturister i dalene fremfor «tindebestigere» på Storen akkurat denne helgen.

Kjetil og Dag har bilder.

<CR slutt>
Under Storen og Slingsbybreen.
Jubileumsveggen.

Veggen med blant annet ruta Ny Tid. Sjekk den gylne klippen til tross for drittværet.



Off Topic: Måløy - Kristiansand med The Ols

SR (Seile Rapport)
På: The Ols, Thomas L og meg selv
Andre: Linefisker Geir, mange niser, en haug hjelpsomme reservedansker i Lillehavn, en full sjømann, makrell, Steinar, Markus L m fam, Trude o Ronja.
S&D: Beneteau First 30 E på The Ols og Thomas. http://www.finn.no/finn/boat/used/object?finnkode=42500524. Seilte den fra Måløy til Kristiansand.

Fredag morgen gikk jeg om bord i hurtigruta Nordlys på Drontheim havn. På innsiden luktet det gamlehjem, men interiøret var noe mer eksklusivt. Dagen og natten gikk med på å spise, drikke, sove, se på utsikten og lese The Dice Man.

Klokken fem hoppet jeg av i Måløy. Og fant Olsen sove i sin nygamle Benetau. Lørdan gikk med på å kjøpe inn proviant, utstyr og fikse båten. Selgeren het Atle og var en kul fergekar. Han ga oss beta for alt fra doen til riggen. Den gamle holken var et kupp i følge The Ols. Da Thomas ankom utpå dagen steg entusiasmen. Både han og Olsen hadde kjøpt båten uten konenes samtykke. Begge presset både tidsmessig og økonomisk av unger, oppussing og hus til ti milliarder. Men nå var vi på eventyr. Og om tre dager ventet Olsens kjære på kaia i Lillesand for familieferie i båten… I nabobåten satt linefiskeren Geir og ville gjerne ha oss med på druen. Vi skålte en runde med den hyggelige sjømannen før vi takket for gjestfriheten og la i veg ut fjorden.


Der ute møtte vi Atles ferge som tutet oss farvel mens han vinket fra boren. For en start! Med ipad som månesten seg vi i seks knop inn i natten. Massive vegger og pinakler tårnet over oss. Den fjorden har mye å by klatrere på åsså. Eneste bølgene kom fra monsterbåtene som tok oss igjen. Ut på morgenen var mitt skift over og jeg la meg forut for å sove.


Nordeuropas høyeste sjøklippe. The Holden has been there climbed that.
Da jeg våknet var den monotone motorduren borte. Vi var på storhavet og selg var heist. Kaotiske dønninger fra alle kanter, stigende kvalme. Jeg kjente at her var det bare å get the føkk on dekk. Mens Olsen levde drømmen hang jeg over ripa og mimret over nattens energidrikk og kaffe.


Sognehavet, skvulpeskjær, dåstrakta og der så vi Folgefonna. På ettermiddagen gled vi innaskjærs forbi Bergen i verdens fineste vær. Spinnakkern kom opp. Spinnakker er visst det som gjør Thomas og Olsen mest glade.


Sent på kvelden ankret vi i en såkalt lagune der vi kunne se til Uskedalen. Den skjermede plassen ga mer assosiasjoner til et vann i marka med sine furuholmer og sauer. En god natt søvn ga oss energien tilbake.


Morgenkaffe og cruising videre innaskjærs før vi sa farvel til Folgefonna i det fjerne. Rundet Stord og Karmøy der havet var stort og strømmen sterk.




I Skudenes Havn bunkret vi før strekket over forbi Jæren. Månen steg opp i rosa himmel og kystnorge var på sitt vakreste.


Dønninger på ubrutt vannflate lagde et hav av krom. Lav tåke i måneskinn skapte den mest surrealistiske stemningen jeg har opplevd. Vi tøffet inn i drømmeverdenen.
Dagen som grydde var lang. Jeg våknet av en bølge som skylte ned luka og inn i soveposen. Kaotiske dønninger og sterk strøm gjorde strekket ned mot Lindesnes veldig lang. Det startet med at doen ble tett. Men ikke nok med det. Med Thomas bak roret sov vi andre da motoren stoppet. Aldri kjør en dieselmotor tom. Den sterke strømmen hadde gitt det dobbelte av forbruk og vi hadde driti oss ut. Med hjelp av massiv kryssing kom vi oss rundt Lindesnes i alt annet enn ideell vind. Lett å skrive om, men jall å oppleve.
Med masse googling, iPading og ringing fant vi nærmeste havn. Det var for langt til drivstoff og vi despet oss inn til Lillehavn. Snakk om miljøskifte. Plutselig var det varmt. Av med dunis og lue. En haug solbrune reservedansker tok oss i mot på en privat brygge. De ga oss strøm, kickstarter, kaffe og kaker. For en trivelig plass. Han ene hadde til og med bursdag, men prioriterte motoren til The Ols fremfor familien som ventet med kage. Til slutt hostet motoren i gang og vi kjørte inn i natten mot nærmeste dieselpumpe.


Har glemt hva havna het der vi bunkret i mørke. En full sjømann håndhilste på meg på kaia. Han var en sånn som griper tak i kun fingerne og kniper alt han har. Au! Jeg spurte om det var et toalett på havna. Doen vår var som nevnt tett. ”Du kan dride i båden min!” Takk for det og så selget vi videre i natten med Thomas bak roret.
Jeg fikk skiftet som endte i solnedgangen. Makrell pisket vannet. Jeg lot Olsen sove en ekstra time før jeg vekte han. Nå var vi utenfor Kristiansand og hadde kun sjarmøretappen til Lillesand igjen.
Dæven så trøtt jeg var. Gledet meg til å sove. Men Olsen syntes motorn luktet brent og slo den av. Jeg ville ikke det. Men en reim slura, kjølinga var ikke optimal og blalbalba. Der drev vi uten motor som lot seg starte og bailefunken funka. I stedet for å få sove litteranne måtte jeg krysse inn til Kristiansand. Olsen sa det: Turen er over.


Olsen har venner i hver havn og Steinar kom oss i møte på havna. Steinar var visst med på Husvikcraget første gang vi traff The Ols. Og så stod selveste Markus aka Snow How på brygga. De neste timene ble en intens session med vasking, mekking og pynting av båten. Thomas despet med den tette doen og havna ble fylt med dritt. Da Olsens kjære ankom stod Olsen der i bare trusa, våt etter et bad i dritt for å få opp det tette dorøret. Motorn var kaputt. Frysern funket ikke. Men ellers var båten mint kondisjon lissom.
Siste etappe gikk til sjøboden til Markus. Der dunket vi inn i brygga og turen var for min og Thomas sin del. Vi kjørte nordover og jeg hoppet av hos Broærn på Husvik.
Morgenen etter meldet Olsen seg inn i Redningselskapet og fikk slep to timer senere. Motorn er visst ganske bra nå. Og ny do er installert. 
Skip o’hoy det var kult å seile. Litt som på klatretur der man går inn i en ny virkelighet fjernt fra det vanlige livet. Skjønner åffår så mange søker seg til den tilstanden.


T-Town lifestyle. Storfamilien Grimz på Rødsten og Hans Hugo stuper fra flåta.