Off Topic: Måløy - Kristiansand med The Ols

SR (Seile Rapport)
På: The Ols, Thomas L og meg selv
Andre: Linefisker Geir, mange niser, en haug hjelpsomme reservedansker i Lillehavn, en full sjømann, makrell, Steinar, Markus L m fam, Trude o Ronja.
S&D: Beneteau First 30 E på The Ols og Thomas. http://www.finn.no/finn/boat/used/object?finnkode=42500524. Seilte den fra Måløy til Kristiansand.

Fredag morgen gikk jeg om bord i hurtigruta Nordlys på Drontheim havn. På innsiden luktet det gamlehjem, men interiøret var noe mer eksklusivt. Dagen og natten gikk med på å spise, drikke, sove, se på utsikten og lese The Dice Man.

Klokken fem hoppet jeg av i Måløy. Og fant Olsen sove i sin nygamle Benetau. Lørdan gikk med på å kjøpe inn proviant, utstyr og fikse båten. Selgeren het Atle og var en kul fergekar. Han ga oss beta for alt fra doen til riggen. Den gamle holken var et kupp i følge The Ols. Da Thomas ankom utpå dagen steg entusiasmen. Både han og Olsen hadde kjøpt båten uten konenes samtykke. Begge presset både tidsmessig og økonomisk av unger, oppussing og hus til ti milliarder. Men nå var vi på eventyr. Og om tre dager ventet Olsens kjære på kaia i Lillesand for familieferie i båten… I nabobåten satt linefiskeren Geir og ville gjerne ha oss med på druen. Vi skålte en runde med den hyggelige sjømannen før vi takket for gjestfriheten og la i veg ut fjorden.


Der ute møtte vi Atles ferge som tutet oss farvel mens han vinket fra boren. For en start! Med ipad som månesten seg vi i seks knop inn i natten. Massive vegger og pinakler tårnet over oss. Den fjorden har mye å by klatrere på åsså. Eneste bølgene kom fra monsterbåtene som tok oss igjen. Ut på morgenen var mitt skift over og jeg la meg forut for å sove.


Nordeuropas høyeste sjøklippe. The Holden has been there climbed that.
Da jeg våknet var den monotone motorduren borte. Vi var på storhavet og selg var heist. Kaotiske dønninger fra alle kanter, stigende kvalme. Jeg kjente at her var det bare å get the føkk on dekk. Mens Olsen levde drømmen hang jeg over ripa og mimret over nattens energidrikk og kaffe.


Sognehavet, skvulpeskjær, dåstrakta og der så vi Folgefonna. På ettermiddagen gled vi innaskjærs forbi Bergen i verdens fineste vær. Spinnakkern kom opp. Spinnakker er visst det som gjør Thomas og Olsen mest glade.


Sent på kvelden ankret vi i en såkalt lagune der vi kunne se til Uskedalen. Den skjermede plassen ga mer assosiasjoner til et vann i marka med sine furuholmer og sauer. En god natt søvn ga oss energien tilbake.


Morgenkaffe og cruising videre innaskjærs før vi sa farvel til Folgefonna i det fjerne. Rundet Stord og Karmøy der havet var stort og strømmen sterk.




I Skudenes Havn bunkret vi før strekket over forbi Jæren. Månen steg opp i rosa himmel og kystnorge var på sitt vakreste.


Dønninger på ubrutt vannflate lagde et hav av krom. Lav tåke i måneskinn skapte den mest surrealistiske stemningen jeg har opplevd. Vi tøffet inn i drømmeverdenen.
Dagen som grydde var lang. Jeg våknet av en bølge som skylte ned luka og inn i soveposen. Kaotiske dønninger og sterk strøm gjorde strekket ned mot Lindesnes veldig lang. Det startet med at doen ble tett. Men ikke nok med det. Med Thomas bak roret sov vi andre da motoren stoppet. Aldri kjør en dieselmotor tom. Den sterke strømmen hadde gitt det dobbelte av forbruk og vi hadde driti oss ut. Med hjelp av massiv kryssing kom vi oss rundt Lindesnes i alt annet enn ideell vind. Lett å skrive om, men jall å oppleve.
Med masse googling, iPading og ringing fant vi nærmeste havn. Det var for langt til drivstoff og vi despet oss inn til Lillehavn. Snakk om miljøskifte. Plutselig var det varmt. Av med dunis og lue. En haug solbrune reservedansker tok oss i mot på en privat brygge. De ga oss strøm, kickstarter, kaffe og kaker. For en trivelig plass. Han ene hadde til og med bursdag, men prioriterte motoren til The Ols fremfor familien som ventet med kage. Til slutt hostet motoren i gang og vi kjørte inn i natten mot nærmeste dieselpumpe.


Har glemt hva havna het der vi bunkret i mørke. En full sjømann håndhilste på meg på kaia. Han var en sånn som griper tak i kun fingerne og kniper alt han har. Au! Jeg spurte om det var et toalett på havna. Doen vår var som nevnt tett. ”Du kan dride i båden min!” Takk for det og så selget vi videre i natten med Thomas bak roret.
Jeg fikk skiftet som endte i solnedgangen. Makrell pisket vannet. Jeg lot Olsen sove en ekstra time før jeg vekte han. Nå var vi utenfor Kristiansand og hadde kun sjarmøretappen til Lillesand igjen.
Dæven så trøtt jeg var. Gledet meg til å sove. Men Olsen syntes motorn luktet brent og slo den av. Jeg ville ikke det. Men en reim slura, kjølinga var ikke optimal og blalbalba. Der drev vi uten motor som lot seg starte og bailefunken funka. I stedet for å få sove litteranne måtte jeg krysse inn til Kristiansand. Olsen sa det: Turen er over.


Olsen har venner i hver havn og Steinar kom oss i møte på havna. Steinar var visst med på Husvikcraget første gang vi traff The Ols. Og så stod selveste Markus aka Snow How på brygga. De neste timene ble en intens session med vasking, mekking og pynting av båten. Thomas despet med den tette doen og havna ble fylt med dritt. Da Olsens kjære ankom stod Olsen der i bare trusa, våt etter et bad i dritt for å få opp det tette dorøret. Motorn var kaputt. Frysern funket ikke. Men ellers var båten mint kondisjon lissom.
Siste etappe gikk til sjøboden til Markus. Der dunket vi inn i brygga og turen var for min og Thomas sin del. Vi kjørte nordover og jeg hoppet av hos Broærn på Husvik.
Morgenen etter meldet Olsen seg inn i Redningselskapet og fikk slep to timer senere. Motorn er visst ganske bra nå. Og ny do er installert. 
Skip o’hoy det var kult å seile. Litt som på klatretur der man går inn i en ny virkelighet fjernt fra det vanlige livet. Skjønner åffår så mange søker seg til den tilstanden.


T-Town lifestyle. Storfamilien Grimz på Rødsten og Hans Hugo stuper fra flåta.

2 comments:

  1. Anonymous3:22:00 PM

    Fucking awsome, but were are the cans, chicks and craggs man?
    Sailing is for fags

    ReplyDelete
  2. Anonymous3:23:00 PM

    Og gammelt folk

    ReplyDelete