Climb On – Hvalolje – Elizabeth Arden – Hvitløk – Crimp Oil – Antihydral – Lavendel eller Aloe Vera blader? Climb on eller hvitløk eller antihydral, eller? Lavendel eller? Eller hvalolje eller??

(Jeg skriver dette i Word og kopierer det over, og når jeg limer det inn i bloggen går det ikke an å få mellomrom mellom setningene…beklager!) Jeg liker å sitte og stinke gårsdagens fyll, møkkete, sliten, fæl på en uterestaurant i Paris med mine like fæle klatrevenner etter lange dager i Font. Fyre opp en sigg, henge over kafebordet med de typisk liksomslittelitthippie gjennomkalka flekkete svindyre buldreklærne mine, få skeptiske blikk fra andre norske turister med rumpetaske og berganstrøye ved nabobordet mens jeg ser på fingertuppene mine og smører de inn med climb on , filer ned hudkanter og smører på igjen. Det er en fin arroganse i det, en slags forvirrende provokasjon, de skjønner ikke helt hva de ser, men de liker det ikke. Det er et høstrituale. Akkurat som vinterritualet der jeg går på ski i marka blant besteborgerlige skiløpere og stopper og fyrer en sigg midt i løypa, venter på den birkebeinern som ser mest provosert ut, stomper siggen og beiner alt jeg kan forbi den sinte birkebeinern og kaster meg med blodsmak i kjeften inn i skauen når han ikke ser meg mer. Så sitter jeg bak trærne og ser på det forbitrede blikket til birkebeiner. Det er koselig med ritualer. Men nå er det så mye nytt på markedet og høstritualet nærmer seg. Hva skal man smøre inn fingra med ? Her kommer en forbrukertest: Climb on : Den klassiske smørklumpen som alle bruker. Den funker bra, og roer nervene litt når man smører en klump inn i jævlige flappere som værker og gir deg på gråten følelser fordi de neste klatredagene er fucka. Selv har jeg tatovert climb on på armen fordi jeg lovte en prinsippfast svenske i fylla at jeg aldri skulle bruke climb on mer fordi han ble så lei av at jeg satt å knota med den konstant på tur. Fem år etter var vi på tur igjen, jeg satt og smurte inn fingra med climb on selvfølgelig. Og når det bodde en tatovør i giten med tatooutstyret med i bagen og en skummel svenske med «My gang will get you» tatovering satt rundt bordet var det bare å tatovere «Jäg anvender Climb on» med Climb on emblemet på armen, i fylla selvfølgelig. Konklusjon: Climb on funker alltid. Trygt og til å stole, særlig dype kutt. Climb on må alltid være med på tur. Terningkast 5 eller 6. Ikke helt sikker. Fortjener nok 6. Hvalolje: De seine nattetimer rundt bålet på den gamle nå dessverre stengte gratiscampen ved Barbizon. En skrytete hyggelig hardcore drittsekk av en engelskmann snakker om hvor fucking greasy takene var i dag og at huden hans er fucking destroyed. Engelskmannen som hver dag mista mer og mer av ansiktet, det datt av deler av ansiktet for hver dag. Ikke vet jeg hvordan det skjedde, men for hver dag som gikk datt det store deler av, til slutt så det ut som øret skulle dette av. Det minnet meg om filmen Braindead fra 1992 hvor bestemoren mister øret sitt ned i cornflaksen. Og jo mer han mistet av ansiktet jo hardere klatret han. Vi ble bekymret for vår rappkjefta drittsekksinte venn, men vi turte aldri spørre hva som skjedde, men han klatret jo hardere og hardere så da var det vel greit. Jeg var vitne til at han svevde seg opp en drithard monocrux 7C+ på Cuisinere med det ene øret såvidt hengende fast i hodet,umulig å glemme, har aldri sett noen ta i så lite på en mono. Så det var vel skjebnen som bestemte at han den kvelden rundt bålet skulle komme borti den mystiske flaska med hvalolje (en hel hval klemt inn i en flaske på størrelse med nesespray) og helle ut alt sammen på gresset før noen fikk testa den. Hvaloljen skulle heale huden på rekordtid, men huden skulle ikke heles på denne turen, den skulle dette av for å buldre hardere, english style. Terningkast: Fikk aldri prøvd den, men mystikken rundt hvaloljen gir den terningkast 4. Hvitløk: Etter at hvaloljen gikk på sjøn måtte vi finne andre nyvinninger. En eller annen hadde hviska Øyvind Ville Sæter i øret at hvitløk var det beste. Vi ble lurt. Hvitløken hjalp ikke og etterhvert satt hvitløkslukten seg permanent i huden. Det smittet over i klær, telt, alt..følte jeg gikk å smågulpa av lukten konstant. Terningkast 1. Elizabeth Arden: Har aldri prøvd den. Men mange sverget til den en stund. Det ble en slags hype rundt den. Tipper den er litt dyr. Det tok aldri helt av, noen bruker den fortsatt, så midt på treet..terningkast 3. Crimp Oil: Det nyeste. En litt sånn Prana økologisk lifestyle inspirert greie. Den fikser ikke huden, men skal fikse det indre i fingrene. Skal smøres på verkende fingre. Gjør huden tørr og bør kombineres med f.eks Climb on. Har ikke testet den ennå, men har skaffet en flaske til Font og gir den terningkast 5 for forventningene og navnet. Crimp Oil! Antihydral: Egentlig et medisinsk middel på resept for folk som svetter ekstremt mye. Får du svære svetteringer under armene mens du ser på Hotel Cæææsar i sofan er dette noe for deg. Men når man googler det får man forbløffende mange treff på klatring. Daniel Woods svetter ikke lenger på henda pga Antihydral. Bør brukes veldig forsiktig og ikke i ledd, da får du sprekker. Antihydral gjør huden veldig tørr. Gå til legen, si at du har konstant svetteringer under armene og få en resept, ikke si at det er til klatring, vi må ikke få en offentlig hype/debatt rundt dette nye vidundermiddelet, hold det hemmelig. Prøv deg frem, spennende greier for den ambisiøse som ikke kødder rundt og bruker opp tid på lette buldre. Terningkast 6. Lavendel: For de som har stor tro på naturens gaver. For de som liker røkelse og myrra. For de som kun kjøper klær på Fretex og lager alle julegavene sjøl. For de som er gladkristne og hyggelige, men litt hyklerske, fordi det funka ikke, lavendel var keiserns nye klær. Litt som Knut Arild Hareide som prøver å dekke over kristenkonservatismen sin med artige stand up vitser eller Siv Jensen`s danskebåtenfyllatale. Lavendel var bortkasta penger. Terningkast 1. Aloe Vera: For de som drømmer om å dra til Amazonas, sloss med krokodiller, kutte seg gjennom jungel med machete og dra ut på eventyr. Aloe Vera er hudfikseren for de ekte eventyrerne i klatremiljøet. For alpinistene, freesoloistene, old school klatrebomsene som ikke hadde penger på ordentlig, men som allikevel stakk på tur i årevis, drakk opp ølen på nabobordet, stjal som ravner i matbutikken og bant tauet rundt kroppen på flyet for ikke å betale for ekstra bagasje. Aloe Vera er for de som ønsker seg inn i villmarken uten tanke på om man kommer tilbake eller hva som skjer etterpå. For eventyreren rett og slett. Men man må skaffe en ordentlig Aloe Vera plante for at det skal funke. Man må kutte opp bladene med en slitt gammel kniv for å komme til naturens hellige Aloe Veravæske, mens man glefser i seg en bit av en nyskutt hjort rundt bålet med den andre hånda. Aloe Vera planten kan minne om en annen plante. Terningkast 5. Lykke til, ikke glem høstritualet, koz og klem ! Hilsen Erik Hattestad

CR Tjønneberget/Hvasser



På: eg o Hugo
Forhold: crispt o kaldt
S&D: Hugo gikk Fingergymnastikk 7 nat

Kjerringene hadde tilbrakt dagen sammen på arkitekturseminar så da var det vår tur til vårt eget ...klatreseminar på Tjønneberget på Hvasser.

Kun en uke siden sist vi var der, men føltes som en hel årstid siden. Mørkt allerde på vei ut. Truende skyer over Færder fyr, høstløv langs svabergene og tomme igjenskodda hytter. Ute på havet hastet den siste fritidsbåten seg gjennom bølgedalene på vei hjem til vinteropplag, bananbåtene duvet innover i skummet mot hovedstaden med siste leveranse før vinteren og tankskipene pløyde dypt i sort hav fulle av olje til vinterlandets forbruk den neste tiden.
Nuvel; slutt på introen. Hvis den fenget, les en Mehlum-bok.



































Vi gikk rett på sak: nedverdiget oss med topptau på Fingergymnastikk for prosjektering og på naboruta for oppvarming. 

Oppvarmingen gav ikke så mye ..varme og etter topptaurunden på prosjektet stod vi på bakken med kalde fingre i lomma og en formening om kileplasseringene i hue.
Så var det alvor; jeg kom meg greit opp startbulderet til første sikring med beina fire meter over bakken. Lett rack, med kun det nødvendige. Satte inn de to planlagte sikringene etter litt fomling, satte så noen til og innså at jeg hadde brukt opp de fire kortslyngene. Hugo kastet opp to til. Sikret litt mer, mens en følelse av 90-tallsnostalgi bredte seg opp fra høyrefoten... Som dansetrinn til en låt du trodde du hadde glemt eller mer som symptomer på en utryddet sykdom som som som heter ROKKEFOT! WTF!? 20 år siden sist. Dirringa spredte seg snart opp benet og origo befant seg plutselig i lysken. Føkkings merkelig, uheldig og pinlig. Krøkket meg opp videre langs vekslende risstørrelse fra finger til finger. Burde egentlig greid ruta, men sikra meg bort mens høyrefoten dirret mer og mer ukontrollert langs granitten. Da pumpen kom greide jeg ikke mer og skle ned til den befriende følelsen av sikringer som holder. Grisedogga opp og så var det Hugos tur. 

Jeg visste at Hugo hadde margin. Det hadde han vist på topptau. Han fomlet litt på første sikringspunkt som meg, bannet lett og beviste at led og topptau er to ulike ting, men så dunket han sikkert videre til ankerklipp. Nevnte noe om rokkefot han og, men det la ikke jeg merke til. 

Var allerde halvmørkt, men jeg ville prøve igjen. Ruta virket snillere nå som vi hadde blitt kjent med den.
Datt i padden på førsteflyttet. Prøvde igjen og kom meg oppover. Alt virket plutselig mye hardere. Fikk så vidt klort meg fast lenge nok til at de første to sikringene var inne, men så ble jeg stående å dirre. Hele kroppen vibrerte sterkere og sterkere, så mye at jeg til slutt rett og slett spratt ut av ruta.

Ja, det var den dagen. Uansett great success and the victory is ours med en mann på toppen og en tur for to til  Tjønneberget close to the most beautiful place on earth called the end off the world, som Olsens rosa tannlegevenn i Chamonix kalte stedet rett over sundet.



Sunndalen goes blockbuster - First Record

Litt off topic på en klatreblogg kanskje, men vi liker ski og digger Sunndalen. Og kidsa neri der er klin gærne lissom. Filmen vises på Sunndalen kino 26.september. Sunndalen er den nye Romsdalen. Bare synd Rushy's Saloon er konkurs.


FIRST RECORD - OFFICIAL TEASER from Nabolaget on Vimeo.

CR Tjønneberget


Forfattet av Olsendriver avd. Tbgs nyansatte praktikant: Hans Hugo Sava Hermansen:


På: Sjefen til Kona og meg
Andre: Ei skeptisk dame på parkeringa
S&D: Marius on-sightet en 5/6er, topptausightet en annen 5/6er og topptauflasha en 7-, jeg gikk bare på toptau
 
 
Marius plukka meg opp i den rustpatinerteTurbo Saaben sin i øs pøs regnvær. I håp om at det ikke regner ute i havgapet kjørte vi sørover med begrensede foråpninger om å finne tørt fjell.
 
var vått på svabergene ut mot klippen, men klippen var tør OG solvarm. M bestemte seg for å gå to ruter han ikke hadde prøvd før. Nervene meldte seg med en gang, så han forsvant med en rull dasspapir og satte seg mellom noen steiner.
Marius gikk første ruta i god stil og topptaua den andre. Jeg har gått begge tidligere, så jeg gikk dem bare på topptau.
 
Han opp topptau på 7- risset.
Marius var gira på et flasheforsøk, men i mangel av pad for første 4 meterne beit han i det sure eple og knytta seg inn i topptauet.
 
Fant ut at nok var nok og kjørte en sightsingtur langs kysten hjemover.



Forhandlerinfo for Klatretur på Storen - 19.09.2013

Vi har akkurat gitt ut boka Klatretur på Storen. En del utsalg har allerede tatt den inn. De forhandlere som ønsker å selge boka kan ta kontakt med vår distributør 7Blåner.

Publikasjon: Klatretur på Storen
Forfattere: Kjetil og Marius Grimsæth
ISBN: 978-82-999349-0-9
Utsalgspris: 199 NOK

7Blåner
Auneveien 4
7340 Oppdal
Org.nr. 998724031

TLF: 72 42 31 00
FAX: 72 42 31 01
post@7blaner.no
www.7blaner.no




Her kan forhandlere laste ned infoark om Klatretur på Storen.

Stoff til Tidsskrift for Norsk Alpinklatring 2014 / Articles for The Norwegian Alpine Journal 2014

Norsk Tindeklub etterlyser stoff til Tidsskriftt for Norsk Alpinklatring 2014. Dersom du har tips til relevant stoff eller ønsker å bidra, så ta kontakt med redaksjonen. Bladet baseres på idealistiske bidrag. Du trenger verken ha vært på en grensesprengende tur eller være medlem i Norsk Tindeklub for å levere stoff.

The Norwegian Alpine Club welcome queries on article ideas for the Norwegian Alpine Journal 2014. The journal is based on non profiting contributors covering alpine activities in Norway.

Mount Kenya. Foto: Joakim Olofsson. (Se side 138 i Tidsskrift for Norsk Alpinklatring 2013 for artikkel)








KONTAKT REDAKSJONEN:
Frist for levert materiale: 14.desember 2013.

CONTACT DETAILS:
Deadline for submissions: December 14th 2013.

Tidsskrift for Norsk Alpinklatring
Tidsskrift for Norsk Alpinklatring utgis av Norsk Tindeklub dekker alpinklatring i Norge samt alpine aktiviteter av nordiske klatrere i utlandet. Redaksjon og bidragsytere er idealistiske og har som målsetning å fremme alpin klatring i Norge med fokus på sporløs ferdsel. Opplaget er på 2000 og utgis en gang per år.

Annonser
Vil du annonsere i Tidsskrift for Norsk Alpinklatring? Ta kontakt med rune.kvalsnes@ntk.no / marius.olsen@ntk.no

The Norwegian Alpine Journal
The Norwegian Alpine Journal is published by NTK and is based on non profit  contributors and editors. The Journal covers alpine activities within Norway by local and foreign climbers. The journal aims to cover alpine climbing in Norway emphasizing ascents with minimal impact on the environment. 

Advertise
Want to advertise in The Norwegian Alpine Journal? Please contact: rune.kvalsnes@ntk.no / marius.olsen@ntk.no

Polsk Joika i Togveggen

I vinter ble det gått en ny rute i Togveggen av vår polske venn  Przemek Cholewa & Co. Turen har alledere blitt beskrevet på alpinist.no sin FB. Przemek har vært mye i Norge for å å jobbe og er godt kjent blant oss som henger i fjellen rundt Oppdal. Vi liker den polske stilen på videon. Ikke så mye fakkje eller bailefunking akkurat. Men joika alpinismus er det absolutt. Przemek har utviklet seg til en toppalpinist og vi får nok høre mer fra han fremover. Sjekk ut flere bilder fra ekspedisjonen på denne polske siden åsså.

"Polish Route offers mixed and steep grass climbing comparable to the most beautiful pitches of the Polish Tatras, plus a few aid climbing pitches in excellent rock."
Przemek Cholewa

Polska Droga M7, VI+, A1, 700 m, Togveggen. : Zespół: Przemek, Andrzej, Jasiek, Marcin.


Droga Polska, M7, VI+, A1, 700 m, Togveggen. Zespół: Przemek, Andrzej, Jasiek, Marcin.

Joikasommer'n 2013 - The Trailer for The Movie?

Er detta serriøst joika eller ironisk joika? Samme det, fett uansett fåsds. Alltid lurt på hvem han Sneipen er for en. Vi gledær vårs til filmen. For dette er trailern ja? 


Joikasommer'n 2013 from bartifart on Vimeo.

CR Turtagrø Fjellfilmfestival

Legger ut broærns interne CR som ble sendt fra toget etter endt helg på Turtagrø. Kan tilføye at det var et tyvetalls folk innom NTK-hytta. Og at filmen Joika Porn av Epic Elvis var festivalens absolutte høydepunkt.

Anekset. Sjarmerende dårlig lydisolering.
CR Fjellfilm

Siden jeg først sitter på toget...
CR lineært, A til Å.

På: Inge, Jocke, Dag, Broærn, Olsen med svigermor og Ronja.
Veatfoldingær: Stephen, Stig 
<sensurert>

Andre: div joikas, turister, kidz, guider og dåser

S&D: Inge, Dag o ego besteget Storen via Heftys renne

Fotos: Broærn og Bohuspiraten

Høydepunkt: Fakkjeguttas foredrag med filmen til Epic Elvis. Den også sees denne helgen på festivalen med alt for likt navn (som den på Turtagrø).

Torsdag:
Avreise post jobb. Superbonus at Jocke hang seg på, men d ble en for mye for Stephen, som vi skulle haike med, så da måtte svenske subaruen benyttes.
Jeg ble sliten av spaserturen fra Lysaker st. til Bestumveien. Lovende lizm. Kvalitetstid i bilen med den gode ...dåsesamtalen. Ringte hotellet som opplyste at Tyin - Årdal var stengt pga ras. Kolonnekjøring i Gudvangentunnelen, så måtte over Valdresflya. Stephen gikk rett i fella og måtte overnatte i bilen.

Tok en quisling og la meg inn på hotellet mens de andre telta.

Fredag:
Frokost 0700 og pakket for Storen. Stephen nølende ambisjonene i regnet. Jocke valgte å spare kroppen pga sistnevnte. Endte med klestørk og kaffe drikking på klubhytten. Stephen fikk en solid innføring i klatreanekdoter mm.

Wolfpacken samlet på ettermiddagen. En rolig småbarnsfar, en <sensurert> bikkje, en pirat med svenske klätterforbundet t-skjorte, ett nevrotisk tvillingpar, en statistiker med sixpenc og Stephen da, brattkortansvsrlig i Vearhallen og lett sjokkert over sine nye venner.

Simon Yates-foredrag etter trerettersen. <sensurert>
Øldrikking, ikke boring.

Lørdag:
Avmarsj 0805. Stephen hadde baila via SMS iløa natten. Årsak: syk kone eller mulig 
<sensurert> OD?
Dag, Inge o ego krøp inn i tåka på bandet. Dag været det islandske kvinnelandslaget der oppe og dette førte muligens til at vi havnet både her og der oppover i vår verden med 4-15 meters sikt. Etter mye sikksakk og to taulengder kom vi inn til stien der guidene var på vei ned med det som til Dags store skuffelse viste seg å være alt annet enn islendinger.

Vi fant lizm ikke Andrews.. Og jeg som papiret senere på kvelden publiserte en bok fra samme rute.. Endte på Heftys. Inge baila på cruxet. Jeg fikk vippet meg opp via et A0-move og Inge lovte å være bitchen min for resten av dagen. Utrolig krevende å gå opp og klatringen ble ikke lettere i klissvått fjell. Føltes som 7+. Kom oss opp og ned etter litt rappellkø og fikk en slags reprise på anmarsjen på returen. Vanskelig, vanskelig!

Heldigvis letta tåka litt over Bandet så vi så hytta. Inge og Dag tok tinga mine. Heiv av klær og stegjern på og løp ned til Turtagrø på en time med diverse misting av stien, desp etter å rekke foredraget vårt 2300. Mobilen nedpakka. Tidsforvirra, men rakk ned til 2240.

Broærn småstressa, men mindre enn frykta. Dusj, øl, middag og så smalt foredraget i gang. De som hørte på får tilføre. Fikk o hvertfall vist mange bilder,  grafer, tegninger og poffpoffdaddy-filmen før vi delte ut en eske med klatreutstyr til alle som stilte oss spørsmål. Boklanseringen gikk dårlig.
Nuvel; en slapp gjeng i biblioteket fikk tatt en tur til Garasjen der Bjørn Torsken splite. Dag og Jocke holdt ut lengst, men røkla gikk og la seg.

Søndag:
Trøtt gjeng. Inge orka ikke Storen, så Jockes krykkebestigning av Nordvestveien utgikk og jeg fikk transport hjemover.

De andre deltakerne må utfylle med sine egne CRs siden vi var litt delt iløa helgen. Kjetil hadde åpen hytte, Jocke fikk med seg mest av selve festivalen of Olsen cragga.

Uansett: til dere som var der tusen takk for en fin og særdeles etterlengtet dose fjell og fjols!

Sendt fra min iPhone Justin Bieber Edition

Familefedrenes kamp mot toppen.

Klatring på anmarsjen.

Heftyes Renne.


Broærn ditcha sekken på Bandet og rakk foredraget sitt.

Olsendriver. What you seee is what you get lzm.

Rimmondruta = Sternschnupfe + Mot Sola.

Vi lanserte også en tredje bok i filmversjon. Den slo veldig an hos noen få...og ikke fult så bra an hos resten.


Turvær på søndag. Men ikke for oss.




Hurra for Dr.Henky 11.09.2013


I dag har den virkelige Dr.Henky bursdag. Vårs sier hipp-hipp-hurra og håper at du får alt ønsker deg på bursdagen. Siden du er fugledoktor drømmer du kanskje om å oppdage en ny fugleart? I så fall håper vi ønsket blir innfridd.

Turtagrø live report - 06.09.2013 10:10

Fått ferske bildær fra broærn & co som allerede er på Turtagrø. Hva dem skal vet jeg ikke. Håper dem kommer seg på Storen.

Storen i skyene.

Utstyret fra 1997.

Thihii se på meg, jeg er på tur!

Maximus Alpinismus Rack

I boka vår Klatretur på Storen har vi med en side med utstyr for alpinklatring. På Storen vil utstyrbehovet variere veldig fra sesong til sesong, og dag til dag. Derfor syntes vi det ble bedre om vi tegnet et maksrack. Altså grunnracket som man plukker fra når man pakker sekken. Vi legger ut racket her, så kan aspirerende joikas bruke det som huskeliste.

Personlig kit til venstre. Maksrack til høyre.






Norges fjellkjede heter Olsene faktisk

Kongen, Dronninga, Vinnufjellet og Trollaryggen. Alle del av fjellkjeden Olsene.

Huser dere Henrik Svensens oppfordring til å gi Norges fjellkjede et navn? Vi tok opp saken etter Svensens artikkel i DN her på bloggen for to år siden. Og etter en svært profesjonell prosess med registrering av navneforslag fra leserne utførte vi en demokratisk avstemning som var åpen for alle. Resultatet ble at Norges fjellkjede skulle hete Olsene / Marius Olsen Range. Nå lanserer Ut.no sin egen avstemning. Artig det. Kjært barn har mange navn, sa brura på brølløpsnatta lzm. Vi har jo allerede to nasjonalfjell. Så to navn på fjellkjeden er sikkert greit det åsså. Takk til vår leser "f" som tipset oss om at navnedebatten er oppe igjen.

Her er link til olsendrivers avstemning: Olsene / Marius Olsen Range it is - 2011-11
Sjekk åsså ut boka til mannen som startet debatten: BERGTATT - Fjellenes historie og fascinasjonen for det opphøyde
Og her er link til UT.no sin avstemning: UT.no: Stem nå! Hva skal fjellkjeden hete?

En del linker fra 2011 for spesielt interessert joikas:

Skandesfjellene? - Henrik Svensen sin artikkel i DN

Skandesfjellene - Norges ryggrad - Olsendriver

Valg på Olsedriver - hva skal vår alpine lekegrind hete? - Olsendriver

Hva er det med nordmenn og fjellet? - Henrik Svensen

Fjellnavnkonkurranse - Norsk Klatring

Skandesalpene? - Norges Klatreforbund

NTK holder åpen hytte i Skagadalen 7.september

Vårs minner om at kluben med én "b" holder  åpen hytte i Skagadalen lørdag 7.september. Hytta er vanligvis forbeholdt medlemmer i den lukkede sekten Norsk Tindeklub. Men på fra 13:00 til 15:00 lørdag er hytta åpen for alle. Hytta er kjent for sin viktige betydning i norsk tindehistorie, vinkjeller og frem til nylig hemmelige laboratorium i kjellerens nedre nivå. Du trenger ikke være med på Fjellfilmfestivalen for å ta turen innom på lørdagen. Vi preikas.

Norsk Tindeklubs hytte i Skagadalen.


Hytta ligger 3,5 kilometer fra Turtagrø i en av landets mest alpine daler. Besøkende tar selv med matpakke og får servert kaffe og litt mer av Kluben. På hytta kan man henge blant klenodiene i peisestuen mens man nyter utsikten til de alpine toppene.
Fjellfilmfestivalens nettside: Turtagrø Fjellfilmfestival

Tidspunkt: 13:00 til 15:00 lørdag 7.september 2013
Tid: Ca 3 timer tur/retur fra Turtagrø i rolig tempo
Høyde: 884-1344 moh
Kart kan kjøpes i resepsjonene på Turtagrø.

Skagadalen i september i fjor. Les om turen her: http://olsendriver.blogspot.com/2012/09/winter-game-on-storen-via-andrews-renne.html

Bolteføkkøppen som ble tidenes bædføkk 02-09-2013

Dette er joikabloggen som ble en klageblogg. Mas mas mas. Norsk Klatring har fulgt opp boltingen til 71 Grader Nord. Det er bra at noen mer proffe enn oss stiller spørsmålene.
Men det er skuffende å se svarene til TV Norge. Det er bare tull det dem svarer.
Anmarsj til Hettpiggen. Foto: Onkel Jo.

Norsk Klatring: Er det kun på Senja at det står igjen bolter etter dere?
TV Norge: Ja, etter ønske fra de lokale klatrerne.


Her kan hele artikkelen leses: http://norsk-klatring.no/Ute/Fjell/Kan-bolte-paa-etablerte-naturlig-sikrede-ruter

Det er ikke taktisk å påstå ting man ikke kan dokumentere med bilder. Men 71 Grader Nord har boltet flere steder enn de sier, og satt et tresifret antall bolter rundt omkring i norsk natur.

Vi forventer ikke lenger at TV Norge oppgir alle plassene de har boltet. Eller at de fjerne boltene.

TV Norge lykkes i å få ikke-klatrere til å tro at de rydder opp og tar hensyn til lokale interesser. Klatremiljøet ser at det er motsatt, men pengene ligger ikke i oss.

Saken er så føkka som den noen sinne har vært. Vi oppfordrer dere til å si sin mening på facebooken til bolteføkkerne: 71 Grader Nords Facebookside