USA CR av ICO Statistics

ICO har gitt oss tillatelse til å dele denne interne CR fra hans episke USA tur. Her fåru hele spekteret fra academica til bailefunk som ender i koldbrann. God bedring ICO!
 
Hvem: Meg, Endre og 10 000 revmatologer
Hvor: San Diego, Joshua Tree og Oregon
Forhold: +20 til 0, litt regn stort sett fint
SnD: Mange lette bulder, et par V2, ett fjell og det amerikanske helsevesenet.
 
Fikk antatt et abstract på en revmatologikonferanse i San Diego (oral), og var tvunget til å dra. Hadde ikke egentlig lyst, men tenkte det kunne være greit. Besøkte Erik M i Stockholm en sving, og han kunne opplyse at det var bra buldring der. Fikk til og med en fører for området. Så jeg pakket klatresko og pad og satte meg på flyet. Kom fram veldig seint på lørdagen og sto opp grytidlig på søndagen pga jet-lag. Hadde leid bil, så jeg kom meg ut til buldringa (Mt. Woodson) før sola sto opp. Hadde ikke helt trua da det var suppetåke, men jeg kjørte av gårde. Kom tilslutt over tåka, og fant fjellet. Utrolig fint sted og fin buldring. På parkeringa sto det advarsler om rattle-snakes og fjell-løver, så jeg var litt utrygg. I tillegg var buldringa stort sett kjempehøy med litt dårlige landinger så jeg pusha den ikke. Men steinkvaliteten var utrolig fin.
Det ble med den turen til Mt. Woodson. De neste dagene regna det faktisk, selv om jeg var i bilen og på vei før kl seks hver dag. Konferansen var som ventet kjempekjedelig, men jeg fikk spist godt og sovet mye.



Da jeg var ferdig med foredraget mitt på onsdagen hoppa jeg i bilen og kjørte i retning Joshua Tree. Kom fram akkurat i tide til å skvise inn noen bulder før sola gikk ned. Prøvde meg på en V4 som akkurat ikke gikk. Steinen i Joshua Tree er granitt med mye krystaller, og jeg ble fort sår i fingra. Mye kul buldring, men som på Mt. Woodson var buldrene ganske høye. Jeg hadde bare med meg den miste padden, og den ligna mer og mer på et frimerke ettersom jeg kom høyere. Fikk ikke helt dreisen på buldringa, men det var et fascinerende sted.
 
 
Etter å ha slitt ut fingertuppene mine heiv jeg meg igjen i bilen og kjørte til Los Angeles for å fly opp til en god kamerat (Endre) som bor i Portland. Bilkjøringa i LA gav meg noen mindre psykiske sammenbrudd, og da jeg endelig fikk levert bilen glemte jeg brillene mine. Bummer! Vel, jeg kom meg på flyet og møtte Endre på flyplassen. På veien ble vi enige om å prøve oss på Mt. Hood dagen etter. Dette er Oregons høyeste fjell (3400 m) og en gammel vulkan. Sto opp i otta og var på fjellet før soloppgang. Fjellet var lettbesteget, stort sett snøbakker, men 1700 høydemeter i relativt tynn luft gjorde at jeg ble godt sliten.
 
 
Mot toppen var det en ca 400 m lang 40 graders snøbakke. Det vil si snøbakke og snøbakke... Den var sørvendt, og veldig isete. Snøen hadde smeltet og frøset i så mange omganger at det var et skarelag bestående av små issvuller. Det gikk greit på vei opp, men på vei ned sklei jeg ut og raste nedover. Jeg gjorde som i bøkene, heiv meg rundt, kom meg på øksa og holdt stegjerna oppe fra isen. Men det gikk for fort, jeg klarte ikke å stoppe. Det var et helvete. Som å bli dratt bortover en rullesteinsstrand i 50km/t. Høyrearmen, som hadde all kroppstyngden på øksa, fikk seriøs juling. Jeg raste nedover. Etter ca 200m kom jeg til kraterbunnen. Her var det deler som var varme, og det kom svovelgasser opp. Omtrent som Henky etter en runde med freti-frati.

Føyk over en åpen kraterbunnflekk, men heldigvis var det ingen steiner der. På andre sida var den en fonn med løs snø som jeg stoppa i.

Jeg hadde vondt. Overalt. Jeg ante ikke om jeg hadde brukket noe. Lå slik i ca 10-15 min før Endre kom fram. Karra meg bort til slakere terreng, fikk satt meg ned og gikk i sjokk. Kvalm, svimmel og usikker på om jeg kunne komme meg ned fjellet for egen maskin. Men etter 20-30 minutter ble vi enige om at jeg skulle prøve. Meget rolig og forsiktig begynte jeg på de 1300 høydemeterene ned til bilen. Det tok sin tid, men jeg kunne i alle fall konstatere at jeg nok ikke hadde brukket noe i beina.
 

 
Vel, så mye mer er det vel ikke å si. Dro på sjukehus dagen etter. Ingen brudd, men jeg hadde fått koldbrann i armen. Det kommer vist til å gå over av seg selv.

<CR slutt>

No comments:

Post a Comment