Glemmer du mer og mer av hvordan det var å være klatreboms? Ikke gjør det. Ta det opp igjen.

En kveld satt vi rundt et bord på en uterestauranten i Cannes. Vi hadde sovet på stranda under noen båter ved et skilt der det stod at politiet kunne hanke deg inn om du sov på stranda om natta. Dagen før hadde vi klatra i Gorbio i utkanten av Monaco. I Gorbio fikk vi byller av noen planter man ikke bør komme i kontakt med. Tidligere på dagen cruisa vi rundt i Monaco med Led Zeppelin på stereon. Etter vi hadde vært i Gorbio dro vi på bakeri, der var det en jævla lang kø. Så tidsfordrivet ble å kneppe byller så det spruta over hele køen. Før vi ankom Monaco hadde jeg hengt noen dager i Saint Tropez og deltatt i noen sinnsyke fylleslag med folk som ikke jobber,som ikke ser på klokka. Det ble kasta møbler ut av balkonger, helt Magnum champagne i klorvannet, spilt poker med klatreutstyret som innsats. Hvor resten av klatrecrewet hadde vært når vi møttes med røde øyne i Monaco vet jeg ikke, men noe jævelskap hadde de vært utfor, det var å lese i de flakkende øynene. Så satt vi der rundt bordet på uterestauranten i Cannes. Hele kroppen var full fra topp til tå,vi var fulle fra kvelden før, vi var fulle som tjue sjøulker. Vi gjorde spillopper, vitsa og jugde. Vi ble populære, folk trakk stolene nærmere og nærmere. En gitarist satt seg ned og begynte å spille, det ble fæst!! Alkoholen fløyt. Folk lurte på hvem vi var. Norske kjendismusikere svarte vi. Vi jugde og drakk. Vi ble sirkusartister blant jetsetterne. Gitaristen ville ha platekontrakt. Vi lovte platekontrakt. Ga bort liksomvisittkort skrevet på servietter. Drakk og jugde, natta ble nesten dag. Spill for oss!! Spill for oss!! Spill for oss!! Lån gitaren og spill den mest kjente låta dere har!.... Vi rømte stedet, vi kunne ikke en note. Ok, jeg kan Donald har en Racerbil på blokkfløyte og Lisa gikk til skolen på piano. Var så full at tanken slo meg å synge de to og løpe.Men vi rømte stedet og dro på stranda, pissa og dreit i saltvannet, men det ville ikke synke, visste jo ikke det. Fikk skulvpa dritten bort inn i steinene på en molo. Drakk litt mer på stranda, våkna som vrak og dro videre til Ceuse. Nå i disse flotteleilighetslavkarboikeamassepengeriphonenyvaskaklærdager må jeg minne meg selv på at det aldri er for seint å være klatreboms igjen. Ikke glem å være klatreboms, hvor ble de egentlig av ? Hilsen Erik Hattestad

No comments:

Post a Comment