CR Rjukan Isklatrefestival 2014

På: Meg selv, VPG Rune, Marius Politi, André, The Ols
Andre: Jakob, Rusbrusen, Dick-In-The-Toaster, Dave Donkeli Doo, Sondre, div joikas og alle barna i bakkebygrenda.
S&D: Fyrstikka, Bolta istapp, Gjennonhulla istapp1, Gjennonhulla istapp2, Gjennonhulla istapp3 og Gjennonhulla istapp4.
Forhold: Sol på Krokan og bedre stemning enn i Sogndal

Konseptet var enkelt. VPG Rune skulle til Rjukan for utstyrsdemo på isklatrefestivalen. Hang meg med mest for road tripen og å treffe Ols så klart. Rart å dra tilbake til hølet i Hardangervidda. Var der mye som søkende tenåring. De siste fjorten årene har jeg vært der kun to ganger; i fjor på NTK-samling og i 2004 på jobb for Ols på Brenissesamling. Nå var jeg der igjen. Annen mann i annen tid. Rjukan har blitt isklatringens Kalymnos. Et kult konsept som definitivt ikke er alpinklatring.

Vi måtte levere noe stæsj til en viss næringslivstopp i Oslobøgda og ankom opplegget på fredan noe sent. I gamlekinoen var det ustyrsdemo og foredrag av Rusbrusen. Rommet med utstyrsdemo ble fylt opp av joikas, søkende gærninger og briter på lavbudsjett. Festivaler er ikke helt min kopp med te fåsds. For gammal til det. Hadde ikke reflektert over at det var ja, æh, festival. Rommet var proppa, lufta tung av svett ull og sure dreads. Jeg stod midt på gulvet og fikk mitt første anfall av sosial angst, eller var det overdose av joika? Tok en time out i en av fluktstolene til The Ols ute i lobbyn og fikk henta meg inn. Nachos og øl på Hyttebyen sammen med wolfpacken innen nordisk fjellsport etterpå. Det smakte.

Lørdan var det utstyrsdemo, clinics og konkurranse på Krokan. VPG Rune, The Ols og André var der for å pushe utstyr, men alle ville jo klatre.  Fikk først en runde craging med The Ols. Kjempehyggelig å knyte meg inn med min gamle mentor. Olsen showa på en bolta søyle. Sa noe høyt til dem andre om at man skal behandle isen som om den var huden til sin kjære; varsomt. He he jaja. Da The Ols forsvant for å pushe stasj og delta i konken tok Rune over og vi fikk klatret masse fint den dagen. The Ols kom på tredje i konken tror jeg. Rusbrusen vant så klart.  Veldig morsom kommentering og musikk som vi hørte selv om vi hang på iser langt unna innimellom.
Kjempefin dag med soft is full av hull som reduserer skumle pillarer ned på nivå med oppvarmingsruter på Railay. 

The Ols på Gjennomhullet istapp1.
Rusbrusen rigger.
Tysker på Fyrstikka.

På kvelden var det foredrag med Dick-In-The-Toaser. Han stod ved inngangen til salen og sa jeg ikke fikk komme inn på foredraget hans. Jeg svarte med å spørre hvordan det gikk med brødristern hans hehe. Supert foredrag fra Kirkpatrick. Og han fikk brødrister som takk av arrangørene hoho. Arrangørene skal ha kred for å stelle istand et så fint tiltak. Håper de har penger og tid til å fortsette med det.

"Wicketti wæcketii woooo! Hello everybody in da house let me hear you scream prusik!"

Dick-In-The-Toaster befinner seg i nedre høyre bildekant.

Lvngthdrm på Park Hotel.

Søndag ble det rolig morgen på verdens mest træshy hotel: Rjukan Park Hotel. Men dog med en viss sjarm. Sur kaffe og blide folk. Vi koste vårs. Climb Inn var ikke ledig fåsds.

Utsikten fra rommet var som et gammelt minne. Guns Grill og Rjukan Vandrehjem. 

Den glamorøse sportsbransjens bakside. Morgenmøte blant pissflekkene.

Hvor lenge har dere to vært en par egentlig?

Høydepunktet hjem var grønn curry på Tunet Kro ved Fåvang. Anbefales.

Nok om det og sayonara. Rjukan er fine greier. Og mad kred til arrangørene.

<CR Slutt>




Den nye golfsporten på Åbittind 20.02.2014

På: Ole Kristian, Tor, Forsker1, Ove og meg selv
Andre: Div sunndøler, moldensere og friflytere
S&D: Åbottind, satte nesten bilen fast i en grøft igjen
Forhold: Fretig fratig. Her finneru det lille av snø som har falt på denne kanten av landet. Ikke så gæli fåsds.

Sendt fra min iPhone Lady Gaga Edition

Guiden viser vei.

En kul Nordwand borti lia.

Ikke dårlig.

Guiden tauer Forsker1.



Opp i jetstrømmen.



Sunndalsfjella i bakgrunnen.

Great success. Ze victory is ours!

Toppryggen der det var lite vind heldigvis.

Tor realiserer seg selv litteranne.

Ze guide.

Vent på åss da guiden.



Sunndalen Drive Thru 18.februar 2014


Dronningkrona.
I går befant jeg meg litt uventet på veg inn Sunndalsfjorden etter oppdrag for min kjære Sponsor Jobb. Ør i knollen av jobbing all night long var fokus på veien og målet senga. Men da jeg rundet en sving neri fjordlandet kom Dronningkrona til syne. Aftensola stakk meg i sjela og vekte meg.

Spant inn Litldalen om kapp med lyset. Parkerte under O store Tågbekken som vi gikk ti dager før. Blå og fin hele veien ned. Knipsa febrilsk med iPhonen i sviktende lys. Da lyset var borte konstaterte jeg fornøyd at jeg fikk noen brukbare bilder. Men så slo det meg at jeg burde vel heller brukt tiden på å se enn å fotografere?
Det var minus i Litldalen og jeg innser at Tågbekken kan klatres mye oftere enn jeg har trodd tidligere. 
Drømmer du om Tågbekken? Fossen er ikke så vanskelig med dagens utstyr. Bare en lang tur med femmerklatring her og der. Men det meste er langt under femmerklatring og du får flere gode hviler på alle taulengder. En slags Mongegjura med et røft rykte. Har ikke trent nok? Drit i det, du får aldri trent nok. Du trenger ikke ha trent. Bare ikke psyk deg ut fra innsiden så du er sliten allerede før turen. Gå den nå da vel. Så kan du spise biffen din etterpå. 

Tågbekken 18.01.2014
Den store Litldalen.
De enklere klassikerne er ikke inne. Men det spiller ingen rolle, for du skal gå Tågbekken.




Olsendriver Anagram V8

Oj oj kjære joikas. Sitter her koko av Alpintidsskriftet. Og innser plutselig at nå ere fredan. Så nå tar jeg av NTK-nåla og tar på meg Crazy-Fredaz-Anagram-Hatten for en litta stund hehehe ho ho oink oink. Lenge siden vårs har hatt anagramspalte på drivern gitt. På tide nå. Hva skal du bruke fredan på? Pakke til tur, preppe taco eller begge delene? Ta deg vefall en pause nåru sitter på jobben i casual friday outfiten din. Skjenk opp en kaffe, og løs detta anagrammet. 

Olsendrivers Crazy Fredaz Anagram V8


Anagram (av gresk: ana og graphein = omskrive) er et ord, navn eller et fast uttrykk som er blitt satt sammen ved å stokke rundt på bokstavene i et annet ord eller uttrykk. Ofte er dette humoristisk brukt ved at bokstavene i et personnavn blir stokket om slik at det både gir lydlikhet og samtidig danner et nytt uttrykk som synes velegnet til å karakterisere personen. Kilde: Wikipedia

Litt over halvveis til Haugesund

I helgen tok Bohuspiraten og Twenty Eight Centimeters turen to knepp mot vest fra Niserou. Litt vel slufslig slafsig vær om dan, men dem fikk logga noen hunder meter nye metre  is over granitt borti Setesdalen. Imponerende drive fra en hard jævel som for under ti måneder siden brakk bekkenet da han falt ned under soloering på bakgårdscraget sitt. Bra det er tau med på bildene. Bildetekstene er like dyslektsiske som været på bildene fåsdz.


Fredag 7/2
Wicked whether. Snö ,+2 grader i Setesdal. 
Svårt se lederna ,men en glimt av detta
 obestigna monster fick vi



All snö gjorde det svårt se. Reiårsfossen ,220m,wi3+

Heddersvikfossen wi3,250m låg nära vägen, 10min sa guide bok, men tog nog 3ggr så lång tid för oss…
Snö blandat regn . Få leder i gott skick så fick ta denna...

Lördag 8/2
Vi såg fram emot kvällens begivenheter på Motell/campingen

För er som vart i Valle förr
Så här ser dom kära väggarna ut på vintern första för mig
Sylvstrengen 7- tv , Benjamin 7+ i mitten, Hauk o Due th
Långa krävande o läskiga leder, extremt dåliga bb säkrade krux, 6mm som var rostiga o tunna som ölringar.

Molnen skingrades något o ca 5km söder Valle ,mittemot Monsterwand (Breitmascher osv) ligger denna is
 obestigen (?)  o bara väntar, fotot visar sista 300m.. 
Gött då blir det lite äääventyr!
"Famous Grouse /Blood in the snow”, WI4+,450m

Vid insteget!!

Ready to go, kl1330

1a repl WI3, lite brant i dieder sen, tunn is i bullar upp sva, bara cm tjockt, plusgrader o lös snö 
gjorde det delikat ändå. Stegjärns halk o yx skrap.

John på kort mix fotjam vid sten, den riktiga is delen närmar sig

Stand efter 4repl stand i draperi/pelare. Redan nu var vi genomblöta av vatten o kalla,trots temp låg kring nollan.Dessutom drog det över några ganska rejäla laviner ovanifrån. Men bara snö, inte isblock.

5repl starta med nice ispelare i draperiet

Its a long way to tipperary…

7repl start brant wi4, sen snällare o bulligt

Fruset elände

On the top.

8repl wi4, draperi till tunn is o snö o flackt till närmsta träd
En lång till en början spännande firning söder om fall i träd, först brant men sen längs gully lika många firningar
Vid bil 2230

"Code Red "o "Only a few good men”,300m, 6+ såg prima ut men lockade inte i skit vädret


Bohuslän Frosty Obscurities

Det har åsså vært is i Nordens Mexico siste ukene. Mildt nå, men blir sikkert bra igjen. Her er et bildeutvalg fra Bohuspiratens siste ukers interne CR's som sikkert andre kan ha glede av åsså.






CR Tågbekken 8.februar 2014

S&D: Tågbekken Wi5
På: Dag The Dog, Steffen og meg selv
Andre: Et taulag under som vi prøvde å ikke rase is ned på. To taulag på den linja er ikke lurt.
Foto: Meg selv og Dag The Dog

Togbekken i Litldalen. 850 høydemetre med isklatring.

For noen dager siden hadde jeg ikke trodd at lørdan skulle bli tilbragt på O store Tågbekken. Men her om dagen tikket et bilde av fossen inn og snart ringte The Dog. Han og Steffen var gira, og det virket lissom som om han regnet med at jeg ble med.
"Hva med været da? Det er meldt syv pluss i Øra..?"
"Nei itt no problem. Det e helt annjdre metrologiske forhold i Litldalen sjø. Blablablabla."
Dag er en av de fjellsikreste personene jeg kjenner. Så når han er på, så ligger alt til rette for at forholdene er så gode som mulig. Jeg senket skuldrene og ble med opp i skyene.

Morgenmøte i Litldalen.

Vi nærmet oss monsteret i mørket. Det var like greit. It'z never expozed in ze dark... Vi snek oss opp sløshy is. Først da det bratnet til grydde det av dag og vi så rett opp i Romraketten som alltid truer med å rase ned. Den raste ned tre dager etter førstebestigningen i nitti. Da ICO Statistics og Jo Arve gikk den ble søyla hengende, men bunndelen av ruta datt ned... da gutta var på returen.

Morning has broken, like the first morning.
Femte lengden inkl løpende.

Nei her gjalt det å komme seg ut av dødssonen. Så det ble litt mindre skruer for å prioritere oppdrift. Den femte lengden var overraskende bratt. Videre oppover endre isen karakter til fiskeskjell som gikk over i en stim av haikjefter. Taulender så mange at man går surr. Klissvåt på en lengde for så å tørke på neste av overoppheting. 

Visuell kontakt med haikjeften.


Hei store haien du vil vel ikke spise lille meg vel?

Steffen nærmer seg beistet.





En stand hadde jeg i en hvithaikjeft der jeg prøvde å gjemme meg for den gapende megalodonen under romraketten. Jeg hadde sett for meg at man kunne klatre et stykke ut til venstre for romraketten, men den vindfluffa isen fristet ikke og vi endte opp ved siden av megalodonen. 

Da jeg kom opp til Steffens stand ved romraketten så den mindre ut enn nedenfra. Størrelsen var heller som en jumbojett haha. Den var nesten koselig. Helt til den smalt mot oss. Her var eneste veien OPP! Dogen malte i vei oppover forbi en tverrprekk som splittet konstruksjonen i to. Han fant stand i en hule for to og vi var oppe i tryggere omgivelser, objektivt sett.

Dag The Dog legger i vei fra hylla ved monstersøyla.

Med en romrakett hengende over oss var følelsen av å kunne få noe i hodet påtrengende.

Dag The Dog; half dog, half machine.







Tryggere og gladere ovenfor den hengende lasten.

Whip it!

Vi snek oss over bratta. Tror dem fleste klatrer her. Supereksponert.
Vi var usikre på veivalg rundt cruxet. Lang travers via venstre, rett opp eller snikevariant som ender i toppen av søyla? Jeg fulgte magefølelsen og valgte det siste. Glad for det. En lengde som føltes lang endte i verdens fineste ishule. Jeg whalet meg inn på ballsalens krystallgulv. Da jeg tittet ut utgangen i andre enden så jeg at isen hadde endret karakter. Vi var over bratta!
Dag The Dog glad for å komme inn på flat grunn etter cruxet.

Bare gå dere. Jeg blir her jeg. Ikke ring meg. Jeg ringer dere.

Mange har rapportert om at toppdelen er overraskened hard. Men da vi så oppover lo vi. Det lignet på ungen til Via Lara og Kongsvollfossen. 

Easy tick this is not.
Løpende oppover gikk fint et stykke, men så ble issvane uten formasjoner. Føkk som det var krøkkete. Toppdelen var isenes svar på The Rabbit of Caerbannong. Gi meg heller loddrett shit med formasjoner. Jeg hatet meg oppover med en slags krampe i armene som jeg aldri har kjent før. Ikke pumpa. Men stiv som et fenalår.


Klatre løpende? Nei takk jeg setter stand her jeg.
Da hodelyktene var på hørte vi et tjhooo som kun kunne bety én ting: Dogen var oppe!

Snart oppe.

Tre lysbobler ble til én i en seiersklem på toppen.  Kun returen ned Slakterrenna med gode snøforhold gjensto. 

Yippee-ya-oh. Yippee-ya-ye. Ghost riders in the sky.

Tågbekkens første 600 meter.
Vi navigerte oss gjennom en stim av hvithaier. Romraketten og megalodonen til høyre.

Returen ned Slakterenna. Der var det ganske så ferske stegjernsspor nerover.