CR Roan - gull, glitter og nordic light lzm


Working Class Hero

Wi4+R, 3tl.
Besteget 27.mai 2014
av Kjetil Grimsæth og Doktor Henky
1 sett kiler
Fullt sett kammer til #4
2 største hexene
Hjelm
Dobbelttau/halvtau
Roan er så obskurt som du får det i klatremiljøet. Bare litt lenger nord enn Harbak, bare litt lenger sør enn Vingsand. La meg prøve å forklare dere åssen Roan arter seg for en klatrer: La oss ta utgangspunkt i Bohuslän - länet med verdens beste granitt, idylliske åkre og rundslipte skjærgård. Se for dere at Bohuslän en dag ikke var fornøyd med seg selv, selv om alle andre syntes hun er verdens vakreste. Bohuslän ville få muskler i rompa og biceps som Madonna ala 2006. Hun startet med Cross Fit, Power To The People og alle programmen på T-nation.com. Hun vokste og ble større men hun var ikke fornøyd. Starta med kreatin, men det hold ikke, så snart gikk hu på steroider og veksthormoner. Hun vokste og vokste. Ble noe grovere i kurvene kan du si. Snart var hun blitt tre ganger så stor. Kompenserte med silikon og sminke. Klitt som kunne kutte i stål men fortsatt fin. Stakkars vakre Bohuslän var fortsatt ikke fornøyd med det hun så i speilet. Hun klikka og startet med eskalerende rusmisbruk. Snart skjente hun gatelangs med den store, sterke, kroppen sin på jakt etter heroin å sprøyte rett inn i de markerte blodårene sine. Fortsatt vakker, men sliten åsså. Kompleks og fascinerende. Skarp i kantene. Noe ustabil ja... men fortsatt fin... utrolig vakker. Stopp! Der har du Roan - et trashy Bohuslän på steroider.

Vel forstå det om du vil. Tidlig i denne uka dro jeg og Doktor Henky mot Roan og veggene vi så i vinter.


Hele ruta fra innsteg til topp. Siste ti meterne går inni sprekken. Mer om det lenger ned i bloggposten.

Med infeksjon i kroppen og piller som motivasjon var ikke akkurat mojoen på topp disse to dagan. Men jeg ville leve drømmen. Jeg vill dra i stein. Jeg ville kjenne sola i ansiktet. Jeg fikk alt sammen. Men det kosta.


Jeg er bare en anorektisk designer som prøver å være en working class hero...
Men jeg stopper og ser på solnedgangen når ingen andre ser meg.
Gården som hegrene vokter over. Seru dem i grantoppene?
Dr.Henky funker bailefunken.


SENT&DONE
La vårs hoppe til dagen. Etter en natt i koma gikk vi rett på The Line som vi hadde sett på i vinter da vi klatret Prestfossen. Henky la i vei, men fikk en smule bailefunk på et sva uten sikringer. På sva er vi alle like, men det er utenpå. Jeg lurte meg videre og stanget snart i den bratte diederformasjonen som ledet til himmelen. Med høy kroppstemperatur og med pillene glemt der nere i bilen ble de tre lengdene til toppen en kamp. Jeg ønsket meg noe som ikke var så veldig vanskelig, bare veldig spektakulært, og det fikk vi. Jeg tror ruta lar seg bedre beskrive som Wi4-R enn med klippegrad. Skikkelig alpin feel på det der. Jeg gjorde så godt jeg kunne oppover mens Henky søkte tilflukt bak sekken for fallende objekter. 
Jeg skipper å beskrive hele ruta, sjekk bilder og bildetekst, åsså hopper vi direkte til dagens høydepunkt litt lenger nede i bloggposten under kapitlet Trang Fødsel.

For syk til å sløse krefter, lurer jeg meg oppover.
Dr.Henky følger på første lengden.


I det bratte partiet før første standplass i veggen.
I'm just a big wall kind of guy doin' my big wall kind of thing.
Her var jeg forresten redd for å tryne rett i Henrik på standplassen.
Andre taulengde. Heldigvis fant jeg en letter variant til høyre for off width taket.
Siste lengden. Etter et psykorun får du pause på løsgodset i bunnen av kaminen. Så må du ta deg skikkelig sammen før du fødes på ny.

TRANG FØDSEL
Se for deg Gollum i klovneklær. En forvridd kropp med tynnt hår, tynner lår og slørete øyne skviser seg gjennom en bergrevne på Prestfossfjellet. Han er blå av stanplassen inne i hullet der veggen spyr ut kald luft. Armene skjelver, han myser mot sollyset som gir immunforvaret boost nok til å klare sette to kammer og en nøtt. Han roper: KOM IGJEN! 
Bannerord på svensk forplanter seg oppover bergrevnen. Avbrutt av eksplosjoner fra stein som treffer ura 150 meter lengre ned. Svenskekjøttet whaler seg inn på den ustabile blokkoppstablingen kaminens bunn. Gollum sitter oppe i lyset og ler. The victory is ours, men fortsatt har Dr.Henky ti meter igjen til toppen.
Den neste timen eller to lar seg vanskelig beskrive. Men vi to som var der vil huske for alltid. Det viste seg at Henrik ikke hadde lest kapitlene i klatrehåndbøkene som omhandler teknikk for kaminklatring. Jeg prøvde forklare pressteknikk, kraft=motkraft og så videre. Men doktorn kom rett og slett ikke opp av flekken. Vi prøvde først en 3:1 talje. Men det hjalp lite med all friksjonen over kanten. Først etter å ha rigga hver vår 3:1 talje og med tiden til hjelp klarte Dr.Henky å fødes på ny. Det ble en trang fødsel. Prestfossfjellet fikk hard medfart, men avkommet overlevde, dog med varige mén.

Dr.Henky prøver så godt han kan å ikke rase ut korthuset i bunnen av kaminen.
Dr.Henky mitt in the moment.
For å sitere Daft Punk og Todd Edwards:
"Everywhere I go, these moments will shine. I'll just keep playing back these fragments of time."
Se det ble et vellfødd guttebarn! Alle barn er vakre på sitt sett. Du er du og du duger.
Selv med to 3:1 taljer var det så vidt vi fikk opp dette monsteret. Av jord og klippe er du kommet til denne verden.
Men bakom synger skogene....
.....på toppene danser Blånissene...
...og avkommet har allerede forlatt sitt fødested for å erobre verden.
Og eventyret er allerede et minne. Et minne for livet.
Noen ganger har man flaks fåsds. Pass på hva du ønsker deg, for ofte får du det rett i fleisen. Da gjelder det å være klar.
Følg hjertet og la det nordiske lyset guide deg.
#badhairday #badtaste #anorectic #joika #lostgermanartistinthemidleofnowhere
Vi savnet Strandbaren, men trøstet oss med dette skuret her.
Svenskekjøttet kutter bacon.
Her er en del av ingrediensene i retten til Henky.
De tre nye vennene våre.
Den HIV positive urangutangen på Roan.
DAG TO
Neste dag sov jeg til tolv. Frokosten i sola var det jeg egentlig ønsket meg denne turen. På kødd foreslo jeg at vi skulle sjekke ut en linje til. Og til min overraskelse sa Henky at seff skulle vi klatre! Det ble to lengder før kroppen min sa full stopp. Kløsterføkken på rapellen stod i god stil til allmentistanden min, men alt har en ende og til slutt stod vi trygge på bakken og gikk avgårde inn i det nordiske lyset.
Dr.Henky støter i veg. #climbinginjeans #coolatthecrag #helmetiscool #helmetisthenewcool #helmetissocooliwearitallthetime


Kom igjen, kjeeempebraaaaa!
I'm just a dihedral kind of guy doin' the dihedral kind of thing.
Crux of the day.
Dr.Henky bailing into the nordic light.
Følg det nordiske lyset og du får spise solnedganger som drops.
Takk for oppmerksomheten.

5 comments:

  1. Anonymous1:32:00 AM

    Takk for flott CR. Meget, meget kult.

    ReplyDelete
  2. Jævla bra kveldsunderholdning den storyen der! Ser ut som klatringa på Roan er hakket finere en her på Brage:)

    ReplyDelete
  3. På Brage er det solarium. Det er alt som trengs fåsdzzzzzzzzzzzzzzzzz

    ReplyDelete
  4. Anonymous3:00:00 PM

    Fettt

    ReplyDelete
  5. Anonymous12:06:00 PM

    ahahhhaahaha.. ler så jeg griner. Takkar!

    ReplyDelete