CR Roan - sending i Hellfjord og jakten på det nordiske lyset

På: Dr.Henky og meg selv
Andre: Rorbudama og kaffeautomatmannen på kolonialen
S&D: La grande bellezza, 5+, 6+, 6- R.
Forhold: Kaldt og mørkt for å være midt på sommern fåsds

Her kommer bilde CR med litt bildetekst fra Roan der en bail har blitt en S&D! Egentlig ville jeg kalle ruta Mann i Krise, men Henky ville ha noe litt mer gøyalt. Jeg har fått pepper av Henky for at jeg kalte mixruta vår i Sørholet for Jag Etter Vind, så jeg ba Henky komme opp med navn selv og han svarte med å lese innholdsfortegnelsen på tranebærjuicen. Dermed mente han ruta skulle hete Berrylicious eller 5% craberry purré... Synes forresten rutenavnet funker for jeg vil gjerne bli sånn gamlis som alltid går i dress, med penthouse i Roma og stinn av gryn av den ene boka han skrev.

Så kom vi til Roan og den røde stua igjen. Mandagskveld ble fredazkveld. Tacograndis og øl. Denne gangen visste vi åssen man får slått på parabolen så kvelden var vellykket. Først så vi slutten av et program på Discovery om dykkere i Australia som sanket abalony i haiinfiserte farvann. To svære hvithaier kom, men dem slapp unna. Så så vi på han kattetemmern på Animal Planet. Artig fyr han med sjegget og brillan. Katten var en klorende jævel, men han orna biffen. Så kom vi rett inn i en Californiacationepisode som jeg ikke hadde sett før.  Henky hadde aldri hørt om serien en gang og han ble mindre imponert enn jeg forventet. Skulle ønske jeg var like hardfør som Hank Moody. Men det er jeg ikke. Åssen klarer noen leve sånn? Vet det bare er en serie, men kunne ønske jeg kunne le bort ting sånn som han mens jeg sov ut rusen i en bulka Porche i soloppgangen. Det var den dagen. Godt å være på tur igjen.


Morgen. Frokost. Så til Hellfjord og The Wall. Anmarsjen er akkurat passe. Kuene hadde utvidet stien for oss og fossen vi klatret forrige vinter rant som bare det.

Sjekk den fine fossen da.

Henky dressa seg opp med det han kaller racingjakken. Kledd for suksess altså.
Yeah mæææn.

Under cruxet som er i starten av andre lengde.  Ikke dårlig? Sjekk da.

Jeg satte alt for mange sikringer og hang alt for lenge med lite mojo og rista løs til ingen nytte. Klarte akkurat å komme meg opp i fri.

I toppen av andre psyka jeg ut på to varianter; en travers ut mot høyre på en sandete brødblobb og en høyere travers ut på et dødsflak. Satte heller en god kam på toppen av noen blokker og gikk mot venstre der jeg fant denne fine standen og en åpenbar linje videre.

Tredje lengden startet cleant fåsds.

Etterhvert gikk det over i offwith og krøkkete klatring der jeg var litt ute på bærtur. Skal du opp her så ta med alle kamkilene du eier. Spesielt de store. Back in the day brukte The Ols ofte ordtaket When in doubt, run it out. Men det ordtaket baserer seg på at man har et valg; enten opp, eller ned. Ned kan bety to ting: at man har sikring å baile fra, eller at man klarer klatre ned. Dersom man velger runnet, kan man godt befinne seg i en ny situasjon; du har verken krefter til å klatre ned, eller sikringer å baile fra. Da har du kun et valg; OPP! Sånn var det i toppen for meg. Men hadde jeg hatt med flere svære kammer, så hadde det fortsatt vært valgmuligheter til meg åsså.

Vårs ræppa ner ved siden av ruta. Brukte samme anker som vi bailet fra sist neri veggen. Da kommeru ned på to rapeller.

Dr.Henky er glad for å nå bakken etter nok en en great success in the Hellfjord Range.
Sjekk linkja vi gikk. Den er den midt i bildet. Den brede starten omgås fra høyre via den busken du ser. Så opp formasjonen og stand under taket. Cruxet er der diederet i starten av andre lengden. Siste lengden er skjult. NB: Rapellen vår gikk litt for nærme et falkereir. Så rapeller et annet sted i stupet enn det du ser her dersom du tar turen.
Her ser du veggen i Hellfjord fra mars 2013. Falkereiret ligger inne i en formasjon og skjermet fra ruta vi gikk. Men som sagt, finn en annen vei ned enn den som er skissert her.
Pulled pork. Vi så på Yukon Menn. Det var vårløsning i elva og en flom var på vei. Alle prøvde berge ting opp i høyden mens en bjørn spiste bikkjene til han ene. Så slutta programmet før vi fikk sett åssen det gikk. Mer i neste episode som vi sikkert aldri får se. Sons of Guns tok over. Der var det økonomisk krise, men dem klarte lage et maskingevær med mating fra en ryggsekk. Skummelt monstervåpen som selv Rambo ville frykta. Så sovna jeg.
Kaldere enn sist. Men sola varmet dagen derpå og det ble kaffe utendørs. Det trengte vi for vi var veldig slitne etter den trashy klatringa i Hellfjord. Vi fant ut at localsa på Roan sikkert syntes vi så ut som et homofilt par der vi satt med frokost etter lunsjtid på en hverdag. Kanskje to som hadde flytta ruralt for å komme vekk fra stresset i San Fran eller Stureplan? Eller kanskje dem hadde HIV og flytta på landet for å dø med ro i sjela? Noen nisser ville sikkert blitt provosert, mens andre ville ment det var bra for tomteprisene. Homseparet ville arrangere Gay Parada Fester. Men ingen møtte opp, selv om vi lagde fine plakater som vi hang opp på Coopen og på Herredshuset. Derfor var dem nødt til å pynte bikkjene våre istedet og la dem være gjester på festen. Utpå natten ble Henky sikkert sjalu fordi jeg dansa med Cassius, vår afganske mynde. Jeg svarte at Cassius forstod meg mye bedre enn Henky og at han bare kunne pakke sakene og stikke. Så det så! Henky ville løpt på dør. Ha! Med knust hjerte ble han tatt hånd om av pensjonistene i trygdeboligene i Roan sentrum. Der fikk han jobb med å servere vafler i kantina. En dag møtte vi tilfeldig på Coopen i reolen med vaffelrøre. Roping, drama. Jeg innrømmer at Cassius ikke er like følsom som Henky. Ja Cassius var faktisk kun interessert i meg når jeg hadde smørt meg inn med leverpostei. Hulk. Gjenforening.
Ja og så var frokosten slutt og vi måtte vaske ut hytte. Så scenarioet får utvikles videre en annen gang.

Kroppen verka som etter marathon i bodybuilding. Vi dro på cragsafari i lia der kulene hagler.

La meg sitte her og drikke i fred. #redneck is the new #hipster. Det er bare å følge moten folkens.

At man må filtrere rødspriten gjennom en loff før man drekker er bare tullprat.  Jeg har drekki det i tredve år rett fra flaska og er like fin i formen.

Linjer som ikke lyver. Til venstre for denne finnes en sinnsyk heller. Til høyre et gyllent crag.

Veien hjem gikk via Åfjord der vi tok en burger. Det var en veldig god burger dama på bensinstasjonen lagde til oss. Etterpå spiste vi resten av smågodtet fra Remaen i Åfjord. Jeg ble kvalm.
Da jeg slapp av Henky på Singsaker tittet det nordiske lyset frem en liten stund.

Ding dæng
Blue Hotel

Ding dænge
On a lonely highway
Dæng dæng
Blue Hotel

Dææng ding
Life don't work out my way
Dingelig dæng
I wait alone each lonely night
Dingeleidæng dong
Blue Hotel
Dingeleidæng
Blue Hotel

5 comments:

  1. Anonymous12:27:00 AM

    #klatrermedhexer #fett #fistbump

    ReplyDelete
  2. Anonymous12:27:00 AM

    #denimerdennyesoftshellen

    ReplyDelete
  3. Anonymous3:21:00 AM

    Flott!

    ReplyDelete
  4. Anonymous1:05:00 PM

    ikke for å disse Jack Kerouac, men olsendriver er den nye kongen av spontaneous prose

    ReplyDelete
  5. nydelig innlegg!

    ReplyDelete