Ara batur,Milano,Hjartao Hamast,Staralfur,Olsen Olsen.

Å vandre på dekk....på Hurtigruta,se utover små levende lokalsamfunn,andre forbitrede fraflytta lokalsamfunn,fjell man aldri kommer til å se igjen,ligge på lugaren og kjenne på havet som bølger,kjenne på roen der ute på havet...er som å høre på Sigur Ros.Under den rolige overflaten bobler det av enorme følelser, bra og dårlige,hele spekteret.Ikke tro at Hurtigruta er en rolig og behagelig tur fordi folk går rolig rundt i ettertanke,fordi noen sitter og ser utover havet på forlatte fiskebygder i timesvis,fordi det ikke er spillemaskiner og partystemning.Alle distraksjoner er skrellet vekk på Hurtigruta.Når man går ut på et forblåst dekk midt på natta står man der naken som det mennesket man er og må forholde seg til det.Hurtigruta er hardcoreturisme for sjelen.Til tider føles det klaustrofobisk,påtrengende,man vil vekk til byen med støy og internet.Men så begynner man å kjenne på det,på riktig,på ordentlig.Det er bra,men også til de grader ubehagelig,men allikevel bra.Først får man den følelsen man får i begravelser,følelsen av hvor kort og viktig tiden man har på jorda er.Så etterhvert når man har dvelt ved det tunge store, og skipet glir gjennom bølger og fjorder som en låt av Sigur ros gjennom natten,akkurat da når du ikke lenger tenker og bølgene ikke er skumle lenger,de har blitt en del av deg der ute,akkurat da når du ikke får sove,akkurat da når du går ut på dekk og står der midt ute på havet som kruser,og det lyser i det fjerne der ute,akkurat da.(Dette skulle egentlig handle om nm i buldring i Bergen.Artig konk,kule buldre! Bra skrudd som vanlig av Jomar,Espen og Tarjei).Hilsen Erik

No comments:

Post a Comment