På tur med Olsen

CR Vestfold -sommern er her!

2012-02-29T00:20:00.000-08:00

Tbg

"Sommær i Tønsberg. Solvarme svarberg, modne jordbær på torget..."

Vært ute tre raske økter på formiddagen siste ukene og kan konstantere at sola øker daglig i styrke her nede på Guldkysten.

FOTOCRED: PER OVE HILDRE

15.02.2012 SANDEFJORD/VESTERØYA

På: Ville, Onkel P og megselv
Forhold: sol, minus 2, noe snø og is på takene
S&D: Diverse lett, 4-6A

Dagros 7A+

Etter barnehagelevring av eldstemann fant jeg ut at sola skinte og at jeg burde benytte pappapermen til noe fornuftig og komme meg ut en tur. Fikk med min nypensjonerte onkel Per og kjørte til Vesterøya for barnevognvennelig buldring. Viste seg å være et særdeles smart move å ta med onkel P, som kan koseprate med ungen mens jeg henger dunker i paden samtidig som han fotograferer MEG!
Ville våkna da vi parkerte og var våken resten av dagen. Ble litt panikkbuldring på diverse lette nøtter før jeg prøvde meg på Dagros. Hadde ikke nubbesjans. Så ble Ville sulten og vi satte oss i solveggen for foring.

17.02.2012 HVASSER/TJØNNEBERGET

Verdens Ende

På: samme gjengen
Forhold: sol og pluss 10
S&D: Bauta inkl. høyre og venstre egg + diverse

Ny spontantur. Ringte Onkel P på vei ut og han stilte opp på sekundet! Denne gangen traff jeg bedre på sovinga til ungen og fikk lirket han over i vogna uten å vekke han. Følte oss som deltagere i Ingen Grenser da vi bærte vogna mellom oss over svaberg og gjennom kratt ut til Tjønneberget. Lars Monsen glimret dog med sitt fravær. Tjønneberget må være et av verdens vakreste klatresteder. Og for et vær! Klar sikt til Færder, sola glitret i vannet og en ensom fluefisker ventet på årets første sjøørret.

Bautan høyre 5+? og innsteget til Riss er ikke no Kliss 6C+

Etablerte camp under Bautan (6A). Gikk den + eggene på begge sider. Mye varmere enn sist tur til Sandefjord. Ble litt trangt med longs og jeans og måtte kaste sistnevnte for mer bevevelighet i hofta fåsds. Klatra dereter rundt på diverse mens Onkel P fotograferte før ungen våknet og det var på tide med mat før hjemreise.

Ukjent 6A-ish?

28.02.2012 ULA

Ulabuldern

Nokia 6C+

På: samme gjengen

Forhold: sol, mye vått og pluss 15

S&D: Nokia 6C+

Både Ville og jeg var syke så jeg følte mest for kaffe, avis og sofa under sovepass 9-11, men ute var det sommer. Visstnok målt 17,5 grader varmt inni byen, så måtte en tur ut. Ringte som vanlig Onkel P på fra bilen og plukket han opp for kaffe og bolle på bensern i byen. Kjørte til Ula. Litt lang kjøretur førte til en sovesmell for Ville som våkna. Havet bar preg av den stive kuligne som hadde vært. Store bølger, men strålende vær. Dessverre var vi for tidlig ute. Vått på Ulabuldern og alt rundt Eggløsning.

Fikk krøkket oss ut vika til sektor Tuborg. Aldri vært der før og lenge ønsket å prøve Nokia (6C+). Passende prosjekt mtp form. Så vidt det gikk å komme til innsteget tørrskodd. Gikk Nokia i tredjeforsøk, men Ville lo i vogna hver gang han fikk sjøsprøyt i trynet. Fornøyd med det. Gikk lengre utover, men alt vått der og. Etter lunsj prøvde jeg meg på Ulabuldern som nå var tørrere, men vått i rissa og ungen ble utålmodig. Innså besøkelsestiden og mygga hjemover.

"...morellær i alle hagær. Blide fjes, solbrune magær forteller om gode dagær..."

Bjørn-Eivind Årtun, 22.06.66-07.02.12

2012-02-13T23:37:00.001-08:00

Foto: Ole-Petter Hoel

--

2012-02-12T14:08:00.000-08:00

Etter tragedien på Kjerag tar olsendriver pause på ubestemt tid. Som resten av klatremiljøet sørger vi over tapet av Bjørn-Eivind Årtun og Stein-Ivar Gravdal. Siste mailen jeg fikk fra Bjørn-Eivind avsluttet han med "BE still dreaming". Han var den første jeg tenkte på da jeg fikk telefonen fra OJ med en stemme som tilsa at noe var veldig galt. Klatrenorge har mistet to topp mennesker og klatrere. Våre tanker går til Stein-Ivar og Bjørn-Eivinds minne, deres familier og venner.

Borebloggen har mer om de to og ulykken.

Ols Model Portfolio V1 - Oppdrag for Polynor Postordrefirma

2012-02-10T02:13:00.000-08:00

Olsens hemmelige portfolio fra modellkarrieren har vi arbeidet hardt for å få tak i. The Ols gjorde karriere som model på nittitallet, og fikk slik inn cash til å leve drømmen to the max i bakker og stup. Det toppet seg som skimodel i Chamonix i en tid da små kjekkaser av type Bay Watch var top of the pops. Mange år senere fikk han tilbud om come back i form av egen Italisensk såpeserie etter suksessen i Ice Up men takket nei. Olsens CV fra før gjennombruddet er mer frynsete, med blant annet erotiske danseoppdrag på Hotel Cluben i T-Town. Ja endel tåler ikke dagens lys og vil nok heller falle under kategorien eskortetjeneste. Men vi begynner med Olsens første oppdrag. Fra hans barndoms dal, eller dam, altså Finnsnesdammen. Olsens far tjente grovt på postordresalg under jappetiden. Og det var Knut Marius og broærn som var modeller i katalogene til fattern. Under vises Olsens aller første modelljobb ever. Historisk med andre ord.

The Ols til venstre og storebroærn hans til høyre. Fotocred: Olsen Senior.

Møtet med ADLERTAG!

2012-02-09T01:23:00.000-08:00

Alle som har var innom steepstone og brattesider, før FB og blogsz drepte den gode gamle internettdebatten, kan umulig ha unngått å legge merke til Adlertag. Nådeløs debattant med utholdenhet selv ikke Jocken og Techno kunne matche. Det gikk også ubekreftede rykter om at Adlertag også debatterte så heftig på andre forum at han var blitt kastet ut.

Den gang steepstone-forumet kokte, hadde alle hørt om han og alle snakket om han. Men hvem var han? Olsendriver har lenge lurt på det samme. Spesielt med tanke på at Adlertag ikke la skjul på at han klatret på Husvikfeltet, der vi en gang i tiden møtte Olsen. Opprinnelsen til mye, inkludert denne bloggen.

Uansett, som nabo til cragget var det på tide å finne denne Adlertag. For første gang måtte Olsendriver drive litt...ja oppsøktende bloggarbeide.

Jeg spurte andre klatrere på Husvikcragget om de visste hvem han var, men ingen visste. Jeg hørte med DNT og den lokale klubben uten hell. Broærn fikk hjelp av en hacker med søk på kildekodene til Adlertag fra diverse forum, men innleggene var postet via diverse utenlandske servere. Selv ikke Onkel Jos alle dypgående kanaler og kontakter kunne hjelpe oss.

Etter jul var hadde vi gitt opp, helt til jeg en dag fikk en ide, muligens en dårlig en, men det var hvert et forsøk. Jeg skrev en beskjed til Adlertag på et vedtred som jeg hamret inn i sprekken under Arneruta.

Hver dag tok jeg trilleturen forbi veggen og hver dag løp jeg opp for å se om han hadde svart. Ukene gikk. Ingenting. Så i går på vei hjem fra buldreturen min, kikket jeg av gammel vane innom og tror dere ikke Adlertag hadde svart på beskjeden! Den kunne så vidt skimtes undrer snøen. Jeg tydet kråketegnene hans til at han ville møtes samme dag 1800! WTF?

Jeg følte meg plutselig overvåket. Hvordan kunne han vite at jeg sjekket den daglig!?

Jeg småløp ned mot cragget 1753 med hodelykt i pannen. Da hadde Adlertag allerede postet en kommentar på dagens innlegg på bloggen. Han fulgte tydeligvis med på nettet fremdeles. Spent og nervøs. Mulig det hele var en spøk eller kanskje en annen person en Adlertag som hadde svart på budskapet på vedkubben? En lokal pervo, en psyko?

Jeg torde ikke slå på hodelykten, unngikk veien og snek meg inn mot cragget gjennom skogen. Klokken viste 1756.

Minuttene gikk. Ingen tegn av folk. Kun suset av furutrærne og bilene i det fjerne. Jeg lente meg mot innsteget på Arneruta mens jeg frøs og tenkte dette kanskje var et bomskudd. Da jeg skulle til å gå hjemover, hørte jeg en snerrelyd. Lyden av tau, nylon mot metall. Jeg skvatt til og hoppet til siden. Det smalt bak meg!

Snøføyken la seg og der stod det en mann, en svær sådan, så stor man kun blir av år med løfting av skrot. Jeg slo på hodelyten. Hjertet mitt hamret. Jeg myste mot han. Kun øynene kunne stakk ut av ballaklavaen. Ellers var han antrukket i full svart rigg. Han hadde rappelert ned bak meg, nærmest i fritt fall i skikkelig kommandostyle. WTF? Jeg la merke til at karabinkrokene hans var dekket av svart tape. Sikkert for å unngå klingelyden. Han hadde tydeligvis tenkt på alt og jammen så ble jeg skremt.

Jeg stakk frem hånden. "Eh..endelig møtes vi", var alt jeg fikk frem. Klokken viste 1800.

Nu vel, etterhvert som adrenalinet la seg, fikk jeg en guidet tur langs Husvik-feltet. Mange nye ruter jeg aldri har sett før. Adlertag selv hadde rensket ut tonnevis av jord og mose fra feltet. På egenhånd, om natten. Flere ruter var boltet opp av Bolteforbundet. Hastverksarbeid med bolter i grid i mose, men Adlertag er i gang med å rydde opp og renske...etter andre.

Ingen krav om bidrag og dugnad fra denne karen. En usynlig vaktmester kan man si, som rydder og ordner mens vi andre sover. Imponerende...og litt skremmende.

Adlertag fortalte mye om seg selv. Vi kunne fint laget en blogg om han og..ja sikkert flere bøker, men jeg lovte å ikke si for mye om han her på Olsendriver, men han godtok et innlegg så lenge han ikke ble avslørt.

Før vi tok farvel lot han seg noe uvillig fotografere. I et lite øyeblikk dro han opp ballaklavaen og jeg tok et bilde av han foran den gamle låven, der de i gamledager snekret likkister..

Til dere som lurer, mulig det er en klisje, men dere finner ikke Adlertag, Han finner dere!

CR Husvik-buldern, i dag!

2012-02-08T06:17:00.000-08:00

På: meg selv og ungen

Forhold: minus 5
S&D: Husvik-buldern, Evil Twin 6B?

En uke ut i pappapermen og på tide å gjøre noe annet enn å støvsuge smuler og sortere søppel utenom foring og lek og det vanlige. Om ikke verdens beste klatring, så finnes det faktisk et crag i nabolaget. Det var her vi en gang i tiden møtte Olsen og alt som førte til denne bloggen startet, men siden jeg flyttet hit i høst så har det ikke blitt mye klatring fåsds, pga andre ting..bla 3000 liter olje, men det er en annen historie.

Vurderte en tur ut under sovpass #1, 9-10:30, men da var det minus 8 grader ute. Sovepass #2, 11-12:30, var det kun minus 5 og jeg benyttet sjansen. Gikk opp gata og ungen sovna.

Parkerte vogna på toppen etter litt snøbaksing. Brukte første 5 minuttene til snømåking og soping av toppen. Mye snø! Litt psyka på alle snøkrystallene som la seg nedover hver eneste lille krimp og svakhet. Rusja ned til innsteget, om man kan si "innsteg" innen buldring. Oppvarmingsbulderne var nedsnødde. Gikk rett på sak. Skvatt av en iskrimp første flyttet. Måtte bruke piasava-kosten mer. Oppdaget fort at alle tak ble våte da jeg brukte de, pga ørsmå snøfnugg overalt. Mere kosting. Fikk pressa meg oppover og skrapte ventste arm langs egge for å finne tak. Alt for mye is og snø. Plutselig kom det en ambulanse forbi på veien nedenfor. Så den ikke, men skvatt da den satte på sirene. Det samme gjorde ungen på toppen av buldern som våkna og begynte å skrike. Hjertet mitt stoppet før foten poppa og jeg satte fast en jamma høyrelillefinger i et nanosekund før jeg deisa ned på paden. Flapper. På med sko. Skramble opp rundt. Snø i sokkene og kalde hender. Inn med smukk. Godprate og så ned igjen.

Rett på igjen. Denne gangen fikk jeg børstet av snøen på nøkkeltaket ute på eggen til venstere. Hang plutselig under cathcen i toppen. Venstre hand våt. Kalke. Høyre hånd våt. Kalke. Osv. Ungeskrik! Finnes ingenting mer psykende enn å være på cruxet, mens egen unge skriker. Måtte kalke og riste før jeg fikk matchet fot og var klar for cruxet. Catchen satt med et smekk i bøtte med snø. Torde ikke falle. Opp via is- og snøkrimper. Ålte meg over kanten som en desperat hval. Unge hylte fremdeles. Så var det bare å rusje ned til paden, pakke i en fei og trille hjem.

Litt som å ta på seg skia og ta en runde rundt huset for å så skryte av at man har vært på topptur det her odshjm, men fikk i hvertfall klatra i dag.

LVNGTHDRM!

Jakten På Den Forsvunne Diamant - DEBRIEF

2012-02-07T14:25:00.000-08:00

Forrige måned fulgte vi Bohuspiratenes tokt der de lette etter skatten Diamond Couloir på Mount Kenya. Via diffuse meldinger fikk vi delvis innsyn i ekspedisjonen der ikke bare klatringen var utfordrende. Piratene fikk ikke gått Diamanten. Kanskje ingen overrraskelse da de var der i feil årstid. Se bildet under så forstår du. Men hakking av is ble det, lange ruter og eventyr på Afrikas tak. Her kommer en kort oppsummering av rutene og noen bilder. Kanskje blir det en ny tokt til Diamanten mot høsten... Olsendriver er stolte over å få presentere følgende CR:

CR Mount Kenya Jan 2012

På: Bohuspiraten o Doctor H

S&D: Point John Couloir, Nelion via Normal Route to Batian via Gate Of The Mist.

Link til samling CRs fra turen (inkl denne).

Eller finner man dem om man leter i rett årstid...?

Safari Boys.

Hakuna Matata fåsds.

Mount Kenya. Øvre del av Diamond Couloir og Ice Window. Nedre del av Diamond Couloir.

WTF?! Is på ekvator! Point John Couloir.

LVNGTHDRM.

Bohuspiraten; meg og broærns eneste idol.

Gate of The Mist. Alpinismus!

"Mt.Kenya var fantastisk. En mycket märklig blanding av Chamonix, Härjedalen och Apornas Planet!" - Doctor H.

Bad Ass Muthaføkkers.

Gutta var åsså på safari, men det er en annen historie.

Føkk for et eventyr! Tusen takk for at dere deler bildene med oss Henky og Bohuspiraten. Hva avrunder man en slik CR med? Må vel bli noen strofer fra Doctor Albans "Hello Africa". Skulle tro teksten var laget spesielt for Bohuspiratene he he:

I just came straight of the jungle
You can't compete with me
'Cause you know I got the rhythm
I did it before and I'll do it again

Onkel Jo slår et slag for klatrelitteraturen

2012-02-06T23:59:00.000-08:00

På Nattbordet i mandagens DN; vår manager Onkel Jo himself.

Dagens Næringsliv, Mandag 06.02.2012.

CR - Bomtur - Nesten Is Oppi Granskauen

2012-02-06T01:45:00.000-08:00

På: Meg o Doktor H

S&D: Bail på Bomtur ovenfor gamle bomstasjonen etter Stav. 1 tl: M3++ R.

Etter urban start på helgen med Solsiden og dens yrende cafeliv, Bar&Bær, Bare Bær, Brukbar, Bari, Berre Lekkert og Tanta Te Beate fikk vi behov for alpinismus. Tok E6 nordover gjennom motorvegshotellet og gikk oppover granskogen i Stavstupene ovenfor den gamle bomstasjonen. Bortenfor skjulestedet til Rinnanbanden fant vi fossen. Bomtur (WI5 ved gode forhold) gikk ikke ned. Den pleier ikke gå ned. Isen var tynn, så ikke ut til å ta skruer. Men sikker er jeg ikke. Klatret ikke helt opp. Det ble en taulengde med moseklatring og bail fra en gran. På vegen ned kompenserte vi mangel på fysisk trening ved å velte trær, pælme steiner og tryne nerover lia.

Alle CRs skal ha bilder eller annen grafikk. I mangel av kamera tar jeg med denne. Bomtur, står i Rockhejmførern.

Post Afrika - Bohusis

2012-02-03T03:37:00.000-08:00

Afrika i form av couloirklatring høyt over savannen, bavianangrep, løver og prinsesser er et avsluttet kapittel. I hvert fall for denne gang..
Piraten og fågelforskaren er tilbake i arkitske hjemstrøk. Mens fågelforskaren sparer til ny flybillet kaster som vanlig Piraten ikke bort tiden. Her er hans CR fra en fersk istur. Denne gang uten barn:

Hej,Dåser!

Japp då har man landat och värmen från afrika börjar gå ur.
Ingen hade tid leka.
Åkte till Hogstorp fallet(40m,wi4/5) på egen hand innan nattjobb.
Så skickar ngr bilder fr Bohus.
I förrgår ute med Spook på ngr Isleder o kolla runt.
Bohus isen börjar att bildas fint runt om.

Over and out /Piraten

Big Wall Page by John Middendorf - Blast From The Past

2012-02-01T23:39:00.000-08:00

En gang for lenge siden hadde ikke alle en blogg, facebook også videre. Det var i en tid kalt nittitallet. Det meste av informasjon om klatring fikk vi via SH-katalogen, Gangdalboka og de kostbare amerikanske magasinene. Da internettet ble tilgjengelig for massene var det noen få klatrere som var pionerer i å etablere klatrerelaterte nettsider. En av dem var Tuan som jeg har nevnt før.

En annen var Big Wall legenden Jonh Middendorf med nettsiden Big Wall Website. Middendorf er en legendarisk storveggsklatrer som førstebesteg Grand Voyage på Great Trango Tower i 1992 sammen med Xaver Bongard. Ikke nok med det; Middendorf er en pioner innen design av klatreutstyr og startet firmaet A5 Adventures i 1985. På Big Wall siden fantes og finnes fortsatt masse bra turrapporter og storveggsinformasjon av viktig historisk verdi.

CR Innerdalstårnet og Gikklingdalen 28-29.01.12

2012-01-30T11:15:00.000-08:00

Nachtspektakel.

På: Meg o kona

S&D: Normalveien Innerdalstårnet M2, brøyta do og snekret dør.

Ellers: Den grunnleggende tilværelsen i alpinismusdalen.

Sen avgang fra byen etter jobb på fredan. Allerede mørkt, så ingen grunn til å stresse fåsds. Bytta ut tacon med 333 burger i Oppdal, Skavland med VPG og Med Hjarte På Rette Staden med Night Patrol innover fjellet.

Lyset fra Sunndalen City reflektertes fra skyene og lyste opp fjellene. Over tregrensen kom vinden som presset seg gjennom Gikklingdalen.

Ankom hyttta 01:30. Der var dodøren smadret av vinden. Den lå i biter delvis begravet. Minidrama med kranglete kodelås. Trodde jeg hadde feil kode. Prøvde å ringe Onkel Jo, men heldigvis ikke dekning. Nytt forsøk og plutselig åpnet boksen seg. De fem minuttene med fikling i sterk vind føltes ganske lange. Ble tilsvarende glade da vi slapp innenfor Klubens himmelrike. Tok litt tid å rigge seg til. Halve natten var over da vi sovnet mens vinden ristet i hytteveggen.

Klubhytten. Åffår bruker ikke flere denne?

Sov leeenge på lørdan. Kokekaffen på Gikklingdalhytta er best i verden. Hytta har akkurat alt man trenger for den grunnleggende tilværelsen. Og med Trolla og Skarfjell rett utenfor vinduet. Lite vind og fint vær.

Kaffen, Hytten og Tårnet.

Ettermiddagstur opp Tårnet. Ikke vært der før. Satte igjen skia etter hunder høydemetre og fortsatte med jern på beinhard skare. Gikk raskt opp. Scramblet til topps med rosa fjell over alt rundt oss.

Renna og nesten på toppen.

Toppen.

Tilbragte minimalt med tid på toppen, redde for å ikke komme ned til innsteget i lyset. Neste gang vinterstid tar jeg med tau. Men kom oss ned med masse lys til overs. Først nederst i renna begynte det å mørkne.

Blåfjell. Eneste nissene var oss.

Lang kveld med middag, den gode kaffen og timer med lesing i gamle klatreblader o bøker. De lagde fine klatreblader på syttitallet må jeg si. Fant åsså noen Krimp. Utrolig bra blad som fanger essensen i klatringens alle spektre.

Det er ikke pølsa man blir feit av.

Søndan gikk med til å måke do og snekre sammen døra. Brukte det vi fant av planker under hytta. Etter fem spiker brakk hammern, så det ble ikke akkurat finsnekring med øks som hammer. Etter en dag med snekring forstår jeg hvorfor håndtverkere er gode isklatrere per automatikk. En dag i strålende sol på trammen. Til slutt var døra ferdig, håper den varer ut vintern.

Snekring midt i kjærketida.

Kunne ønske det var mer igjen, men da kvelden kom måtte vi hjem. Ploget meg ned til Innerdalen som en giraff med skrapesyke. Men nede i dalen var det vindstille, lettgått og jeg kunne ønske turen ut aldri tok slutt. I sekstiden var vi ved bilen. En bikkje hadde pissa på høyre bakskjerm, nå har den revir fra Innerdalen til Møllenberg.

Sayonara alpinismus.

Markerte overgangen fra alpinismus til industrisamfunnet med nok en 333 i Øra. Der har dem både 666 o 999 burgers. Spiseru dem får du diplom på veggen. Må gjøres. Men 333 var passe i går. Må nesten innrømme at 333 fra Øra per i dag ligger et lite hakk over 333 fra Oppdal.

Off topic: OG Aero 900 LTT T16.

Kjøreturen hjem er d ikke så mye å si om. Forresten. Hvorfor har bilene i dag så sterke nærlys at dem blender motgående trafikk? Og hvorfor slår dem av fjernlyset alt for sent? Og på igjen alt for tidlig? Og det i Norge, verdens rikeste land.

Takk for oppmerksomheten. /K

Episode 3 - Sekten På Solemskogen

2012-01-26T23:05:00.000-08:00

Her kommer The Grand Finale av Herskerrasetriologien. Sikkert lurt å repetere episode 1 og 2 før du leser denne:
Episode 1 - Den Sjokkerende Sannheten Om Boltene På Hettpiggen
Episode 2 - Ishoel Sopplunsj

Drontheim Eisbericht 25.01.2012

2012-01-25T09:16:00.000-08:00

Etter mandagens rapport for isforhold i Oppdal og Sunndalen følger jeg på med de nære ting. Det er masse is i Trondheim om dagen. Har ikke vært så mange steder, men klatret på Theisendammen i går. Her kommer en oversikt over isklatring rundt Trondheim som er egnet for korte kveldsturer. Felles for disse plassene er at de er lette å nå med bil, anmarsj er under tretti sekunder og topptau er lett å rigge. Perfekt for dem som vil trene hakking midt i uka. Trykk på overskriftene for å komme til kart med stedsanvisning.
PS: Ingen av stedene har særlig sjarm. Men isklatring er isklatring fåsds. Og dersom du avslutter turen foran peisen på Møllenbergkroa så har konseptet absolutt noe ved seg. Bare ligg unna fiskeburgern.

THEISENDAMMEN

Ok for topptauing. Ikke så mye snø å lande i nå, men ellers greit for buldring. Dette er en kort liten foss fra en demning. Ikke mange meterne, ei heller bratt, men nært byen og delvis opplyst.

ØYSAND VEGSKJÆRING

Retning Orkanger, et stykke etter Klett. Her skal det være bra med is. Lett å sette topptau åsså.

STØREN

Vegskjæringen før tunnelen. Masse is.

TROLLA

Har ikke sett eller hørt noe herfra. Men siden det er så mye is ellers er det sikkert bra.

TILLERÅSEN
Opp til 70 meter høye islinjer. Som ikke alltid lander. EDIT: Har oppdatert kartlinken i overskriften til Foggy sin referanse. Der er både parkering og fossene avmerket. Takk for innspill Foggy.

Ellers er disse og mye mer isklatring for Trondheimsområdet dekt i TrønderRock.

Wolverine is back

2012-01-23T13:55:00.000-08:00

Klatrenorges Bukowski er tilbake på bloggern. De fleste klatreautister går med påtatt beskjedehet og tør aldri fortelle om sine drømmer og mål. Wolverine gjorde det helt motsatte og la frem sin ambisiøse fem års plan for å sende Realization. Det ulitmate målet har blitt en reise for Wolverine som strekker seg fra obskure Oslocrag til Yosemite and beyond. Det er mange som setter pris på denne velskrevne bloggen, og vi er glade for å se at han nå etter en drøy måned off line er tilbake på bloggen sin. Ser han har lagt om fokus noe og blant annet planlegger mer fokus på trad fremover, blant annet Nisseru. Høres ut som en bra plan. Vi anbefaler alle å sjekke ut Wolverines blogg fremover og ønsker han lykke til!

"After I got home from my trip I have gone through 4 of the 5 stages of grief. Denial, anger, depression and finally in the last few days, acceptance. It has taken a good month, but I feel ready to get back on the program. And looking forward to epic adventures in 2012 as well."

Wolverine - January 22, 2012 on The Road To Céüse

Real life zpidermen

2012-01-23T10:33:00.000-08:00

Sjekk denne artikkelen her. XXXXtreme. LOL rofl rafl fåsds.

Oppdal + Sunndalen Israpport 22.01.2012

2012-01-22T12:17:00.000-08:00

Det er bra isforhold om dagen både i Oppdal og Sunndalen. Her kommer en liten rapport med linker til mer beta.

I Oppdal rapporteres det om mye bra is. Skiferbruddet er bra i år. Samme med Vinstradalen der det var fine forhold i dag. Ishoel har også bra med is sier dem. Antar at det meste er bra med andre ord. En minifører finnes her på Adriens gamle nettside. Olsendrivers har også en Miniguide for litt av Oppdal finnes her.

Det var 11,4 varmegrader i Sunndalsøra for noen dager siden, men alikevel er det absolutt is. Nå er det kaldere igjen. Vinnufossene er inne, men tynne nederst. Der har Joakim og Steinar gått en ny linje allerede og mer kommer sikkert fra disse gutta. Lauvåa har mistet nedre del i mildværet men kommer nok tilbake. I Åmotan er siget til venstre for Svøufallet i ferd med å bli bra. Og Pastis lenger ned har fått minst to bestigninger i vinter. I dag gikk Steinar og Knut den. De rapporterer at boltene på ruta lot seg klippe. Noen vintre har disse blitt dekt av is. Anmarsj er best fra brua lenger ned dalen, da elven ikke er isdekt. Heimatkommen ser ok ut, det samme med testpiecen Damocles. Ellers har det våte været som ble avløst av kulde ført til at det er mange linjer mellom de vanlige sigene. Så for dem som har lyst til å gå noe nytt er det bare å kjøre på. Takk for bilder og info til VPG Rune, Dag The Dog, Hardrockern og Søster S.

Østerrikere på Pastis WI6. Foto: Dag The Dog

Jakten På Den Forsvunne Diamant - Episode 6

2012-01-19T23:52:00.000-08:00

Våre venner Bohuspiratene fikk ikke Diamanten, men tror de er fornøyde alikevel. Virker som om de uansett har fått full uttelling innen både klatring og eksotisk dyreliv. Nå er gutta på vei til Nairobi. Tror de skal fortsette noen dager til på tokt ellers i Kenya før de reiser hjemover.

Mix Ishoel Video

2012-01-18T08:14:00.000-08:00

En good ol' classic fra Ishoel back in the days den gang mix var kult. Filmen er laget av Geir Plassen. Two-Timing Touch and Broken Bones er passende sound track til denne. Oppdals hardman Dag The Dog brekker beinet på slutten av filmen (ca 00:02:05)! Jeg sier bare; Who let the dog out?! WÆFF WÆFF WÆFF WÆFF!!

Klatrere utløste leteaksjon på Vinnufossen

2012-01-17T02:49:00.000-08:00

Øvre del av Vinnufossene. Den høyre er selve Vinnufossen. Tror ikke den til venstre er gått. Bildet er fra i fjor.

I følge flere aviser ble det mandag iverksatt leteaksjon på Vinnufossen etter at folk hadde observert det de mente var et skred og lys fra klatrere. Aksjonene ble avblåst før helikopteret ankom da det viste seg at ingen av klatrerne var tatt av skred.

"Politiet er lite begeistret for at folk som driver med denne type ekstremsport ikke varsler før de tar seg opp i fjellsiden."

Mer om saken:
Aura Avis
Tidenes Krav
Driva (m bilde)

Takk til T-Man som tipset bloggen om denne. Jeg vet ikke hvem dette var. Men håper dere toppet ut folkens!

Og at dere ikke begynte å grine sånn som jeg gjorde: Grining på Vinnufossen - 23.02.2011

Her er også en video av to latviere som snudde på fossen etter at den ene brakk beinet.

EDIT1: Det var Hardrockern og Stautingen som var på fossen. Så da regner jeg med at dem toppa ut. Kommer sikkert noe ut på Stautingens blogg snart tipper jeg.

EIDT2: Mer info hos VPG sin fb. Gratulerer!

Jakten På Den Forsvunne Diamant - Episode 5

2012-01-17T02:29:00.000-08:00

Gode nyheter: Gutta er trygge og glade! Fått bekreftet fra familien til ene piraten at de faktisk er i base camp allerede! Tror meldingene frem til nå har kommet noe forsinket i tid. Bekymrer meg mindre nå som de er på fjellet. Kommer ikke på flere kommentarer. MMS'ens tekst sier vel det meste.

Jakten På Den Forsvunne Diamant - Episode 4

2012-01-15T23:28:00.000-08:00

Føkk for et eventyr! Hvor gutta er om dagen skjønner vi ikke helt. Detter ser da ikke ut som floraen rundt Mount Kenya?? Virker ikke som om de mottar meldingene våre. Men imponerende at de overhode er istand til og tar seg tid til å oppdatere oss her hjemme. Teksten over er full av info, men skaper også en masse spørsmål. Om dere leser dette Bohuspirater: Vær forsiktige for all del!

Jakten På Den Forsvunne Diamant - Episode 3

2012-01-13T00:25:00.000-08:00

Glad for å høre pakken kom frem før avreise til fjellet. Akkurat hvor piratene er nå har jeg ikke forstått helt. Men tydeligvis på vei inn til fjellet? Tror jeg. Klarer ikke nå dem på mob. Tydelig de sparer strøm og kun slår på mob for å sende meldinger, eller kanskje dårlig dekning. Glad for at gorilla-angrepet gikk bra. Hører helt sprøtt ut. De er to solide karer, så tror de fikser det meste inkludert gorillas.

Oppdal - Norges Råeste Møtested

2012-01-11T12:19:00.000-08:00

Sikkert en del som har lagt merke til de kule annonsene i blant annet D2 for Oppdal som kurs og konferansested. Flere aktører i Oppdal har slått seg sammen om å markedsføre fjellbygda som med sine mange ulike overnattings og aktivitetstilbud egner seg veldig bra for kurs og konferanser. Bygda er i tillegg et knutepunkt mellom øst-vest, nord og syd og derfor lett å nå for mange.
Er jo Oppdalsentusiaster vi, så derfor tar vi den med. Og ikke minst for at de bruker mange fine bilder av SteepStone gründern Ole Petter Hoel som er en veldig dyktig fotograf. Bildet under er OP sitt av broærn på tur, et eller annet sted i Oppdals bakgård. På nettsiden er forresten noen med Onkel Jo som modell også, så vidt nevnt før.

Bloggstatistikk

2012-01-10T23:59:00.000-08:00

På blogspot får man en ganske detaljert statistikk for trafikkilder til bloggen. Man kan for eksempel se hvaslags søkeord leserne har søkt på for å komme inn på bloggen. Statistikken sier mye om følgerne våre. De fleste som kommer inn på siden via nettsøk har gjerne googlet ting som isklatring, Olsen, Vinnufossen etc. Men som skjermdumpen under viser har vi også en del skrudde lesere... Velkommen skal dere være.

Jakten På Den Forsvunne Diamant - Episode 2

2012-01-10T08:43:00.000-08:00

Piratene har ankommet Nairobi. Men så ble det krise. Kapteinens astma ble fort værre i den støvete storbyen, og medisinen tok slutt. Det viser seg at mens vi er tomme for smør her, så er det astmamedisin som er i manko i Kenya. Kortisontabletter er ikke lurt i lengden så her måtte alternativer finnes. Jeg hadde heldigvis et lager fra den gang jeg selv var astmatiker. Støffa H sine isstøvler fulle av gammel spray og sendte express over natt til Nairobi (takk lt for hjelm med ups). Så nå får piratene medisin og støvler innen 48 timer. Og jakten på Diamond Couloir kan fortsette.

Jakten På Den Forsvunne Diamant - Episode 1

2012-01-08T12:41:00.000-08:00

Bohuspiratene har dratt på tokt til Afrika. Der skal de blant annet klatre på Mt. Kenya. Og om de har superflaks så prøver de seg kanskje på den sangnomsuste Diamond Couloir. Global oppvarming har fått denne mytiske isruten til å smelte sønder og sammen. Men innimellom fryser diamantene og danner en hard utgave av sitt gamle jeg. Ikke er det beste årstiden for isklatring på denne siden av Mt.Kenya heller. Men Bohuspiratene er ikke som vanlige klatrere, de har kommet seg opp de utroligste ting før. Vi ønsker dere lykke til på eventyret kompiser! Og vær forsiktige.

Vi kommer til å viderformidle det av nyheter vi får fra våre venners eventyr.

Family Guy Living The Dream

2012-01-06T03:09:00.000-08:00

Dagens CR frem fra arkivet er en good one: Rolig søndag. En klatresugen far er hjemme med sin yngste sønn. Ute er det tretten minus. Junior vil være inne. Pappa vil så gjerne klatre is. Han pakker inn junior og drar han med på tur. Lillegutt parkeres under en gran ved innsteget. Ungen er ikke akkurat fornøyd. Pappa soloerer fossen for å spare tid. Akkurat da han har forsert cruxet hører han sutring nedenfra. Guttungen har pissa på seg. Innen pappa når ned er ungen gjennomvåt, kall og grinete.

Her er pappas kommentar:

”Ja det är inget att skryta med direkt. Bara fakta. Klättra måste man ju. Var bara så eländigt att jag var tvungen berätta…”

Episode 2 - Ishoel Sopplunsj

2012-01-01T23:38:00.000-08:00

Her kommer oppfølgeren til; Den Sjokkerende Sannheten om Boltene på Hettpiggen.

God Jul

2011-12-22T06:29:00.000-08:00

God Jul til alt fra buldrenerder til joikaboller. Bloggen tar pause til over nyttår. I julen skal vi ha strategisk redaksjonsmøte for olsendriver i T-Town. Vi har masse materiale på lager, blant annet kan dere se frem til flere tegneserier og bailehistorier i 2012. Og vi stikker helt sikkert på nye turer som gir nye historier fra vår søken etter drømmen i fjellet.
Vårt eneste nyttårsforsett for 2012 er å få tak i bilder av Marius Olsen fra den gang han var skimodell i Alpene på nittitallet.
Dere får klatre forsiktig, finne stand før tauet tar slutt, slipe jerna, smøre kamkilene, se på den du sikrer(!), ikke tryne på is, bruke beina, alltid tenke oppover osv.

Oppdal israpport - 19.12.11

2011-12-19T14:31:00.000-08:00

Vegard (tror jeg han heter?) på Rompis Wi4++.

Sikkert en del som lurer på isforholdene i fjellet om dagen. Og jada det er masse is i Oppdal. I helgen var Drivdalen full av joikas som oss. De klassiske fossene i Drivdalen er dannet og det stod biler parkert under de fleste fossene. Ellers så lærer man aldri. Gikk Bakdøra på søndan. Ble våt til beinet, kraftig nedkjølt og løp ned til bilen. Neste gang tar jeg med tørre klær og ekstra sko i bilden fåsds.
Den lette snøen gjør anmarsjene er veldig snille om du er gira på is denne uken. Fører for en del av Drivdalens linjer finner man her. Denne sesongen er ser også linjene i Skiferbruddet ut til å bli bra. I helgen ble flere av linjene gått, og de som ikke er helt dannet ser ut til å fryse på plass innen de nærmeste dagene. Skiferbruddet har mange kule is og mikslinjer i et gammelt steinbrudd. Atmosfæren av istapper, brudden stein og gamle anleggsmaskiner er ganske fascinerende. Skikkelig Olsen meets Dynamitt Harry om du skjønner hva jeg mener.
Mens vi venter på ny isklatrefører for Oppdal kan du finne beta for Skiferbruddet på Adriens gamle nettside. Der finnes også mange andre interessante topos på nettsiden til Norgesvennen Adrien som tragisk omkom i Alpene i 2006. Før det var han utvekslingsstudent i Trondheim og rakk mer på en vinter enn de fleste av oss rekker hele livet. Det finnes en mer personlig minneside for Adrien her.

Skiferbruddet. Foto: Onkel Jo.

Vinterbilder fra back in the days

2011-12-19T01:13:00.000-08:00

Road trippin' with The Ols back in the days, delvis beskrevet tidligere. På denne turen var vi innom Hægefjell, fosser i Sulldal og til slutt Rjukan. Vi søkte ly i tømmerstallen under Hægefjellg mens vinterstormen plastret granitten med is. Dagen etter toppet vi ut på Hægar. Legg merke til snøfeltet over cruxet ved off widthen. Etter skituren ut fra Hægefjell mekket Olsen elggryte i grøfta for å feire første vinterbestigning av Hægar. Golden Days.

Vi ble veldig imponerte av Olsens alpine lærstøvler. Dette var første gangen vi så denne typen lærstøvler som snart erstattet alles plaststøvler. Olsen var alltid iført neste sesongs mote fra kontinentet. Selv var jeg og broærn ganske fornøyd med våre Trezetas kjøpt på
Ofte Haraldsen i Skien.

Nissedal er forresten en fantastisk plass om vinteren. Ikke bare for mekking men også for isklatring. Det finnes mange fine islinjer smørt ned granittdomene. Og man slipper sirkuset i motsetning til Rjukan.

Første vinterbestigning av Hægar. Joika alpinizm.

Hotel Monte Carlo.

Vrolok Carmilla - Alzheimer/Silverspurs (directors cut)

2011-12-15T12:56:00.000-08:00

En gammel video fra den gang Onkel Jo var spellemann er nettopp lagt ut på nett. Joda vokalisten med bassen er den alpine onkelen våres.

Ukens Doppeltgänger: HJ vs Chris Bonington

2011-12-14T06:32:00.000-08:00

Han steepstonegründer HJ vs Chris Bonington. To kondisjonerte gæmle gubbær som åsså ligner litt på hverandre.

CR frem fra arkivet: Grining på Vinnufossen - 23.02.2011

2011-12-12T07:30:00.000-08:00

Jeg og broærn er ikke stautinger. Vi kan være livredde helt uten grunn. Andre ganger er ønsket om å nå toppen så sterkt at det gjør vondt. Når bailefunken setter inn kan jeg bli så skuffa at jeg begynner å grine. Her er en sånn en fra Vinnufossen forrige sesong.

En januardag i 2010 bailet jeg på Vinnufossen med Joakim. Det var egentlig for kaldt. Selv stautingen satte tidlig stand da han tok over den skarpe enden. Klarte så vidt å holde fast i øksene med gjennomfrosne hansker. Joakim ville gjerne prøve videre, men jeg ville ned. Hadde rett og slett for lite kontroll. Han aksepterte uten å blunke. Game over.

Morgenstund i Sunndalen.

Neste vinter: Vinnufossen frossen igjen. Tok en fridag midt i uken. Nå skulle den gåes. Henrik og Rune var gira. Veldig glad for å kunne dele turen med den moderne familien. Vi skal opp!
Dagen før støtet fant jeg en merkelig latvisk twitterside. Den inneholdt masse klatrebilder fra nedre del av Vinnufossen tatt samme dag! Prøvde Google Translate, men ble ikke mye klokere.
Så ble nettsiden oppdatert: Et røntgenbilde av en brukket fot. Tiltagende aktivitet på siden i form av uforståelige latviske kommentarer. Så kom et på engelsk: ”I am so sorry mother. I am ashamed of the things I have done.” WTF? En av jævlene hadde for bare noen timer siden baila fra Vinnufossen med en brukket fot. Og nå sa han unnskyld til morra si på twitter!

Her er forresten en video Karlis Bardelis lagde i ettertid fra forsøket og ulykken.
(Heldigvis går det bra med Karlis om dagen. Han startet å gå i mai, og begynte opptreningen måneden etter og gikk Grand Charmos i august. Han har planlagt tur til BMC i Skottland denne vintern, da med 100% frisk fot.)

Klokka ringte 03:45. Smikk smækk smokk, optimist jeg er en optimist! I utedoen under Vinnufossen racket vi opp. Stjerneklart, over oss hang melkeveien og Vinnufossen. Litauernes spor ga oss rask oppdrift. Første taulengdene var ikke så vanskelige, men isen var hul og ræva. Sola hadde smeltet isen løs fra svaene, kunne høre ting som falt langt nedover bak isen. Ikke et sted å vente på sola. OPP!

Morgen av gull. (Som hotshotsa skriver: This pitch was harder than it looks.)

Doktor H på 2. lengden gått med tau.

Så gikk det raskt oppover via is, snø og lett mix. God å komme ut av isstripene som ikke satt fast i grunnen. Vi klatret den lette midtdelen uten tau i stekende solskinn. OPP! Sunndalen, det vanligvis suicidalt mørke hølet, var plutselig verdens vakreste. En blanding av Patagonia, Chamonix og Nissedal. Tro meg du som ser bildene.

Playa Del Sol. VPG Rune snart på den lette midtdelen.

Sunndalen på sitt beste. VPG Rune er glad for at han tok med solbriller, og skulle ønske han hadde med solkrem.

Så gjensto DAS MONSTER. Tre lengder tippa vi. Bratt klatring som topper via en kamin. Det overeksponerte lyset fikk alt til å se snillere og slakere ut. Men profilen løy ikke. Det var veldig vedvarende i år. OPP OPP OPP! Isen var helt ræva. Men med så mye investert var det opp som var veien. OPP! Brukte langt tid på å safe meg opp den dårlige isen. Satte 12 ubrukelige skruer. Visste de ikke dugde, men dem funka på psyken. OPP! Oppdriftsbobla ble stadig større. Heng på grabben, peppet Henky og Rune. OPP! Toppet ut etter 55 meter med vedvarende klatring. Så landet de tre nederste skruene i hodet til Henky. Dæven.

55 meter og 12 verdiløse skruer (thiz pitch waz a lot zcarier and zteeper zan it lookz fåzdz).

Prøvde så godt jeg kunne å skjule standplasskruene under isbiter. 110 + 110 kilo indrefilet som ville ha stramt tau stilte store krav til standplassen. Gutta brukte litt tid og solen ble bare mer intens. Men å rense var lett. De skruene som ikke hadde falt ut var det bare å dra rett ut for hånd. Strømmen av vann rundt meg tiltok skremmende fort. Nå var solen på sitt sterkeste. Vi ble grilla og var i ferd med å smelte av fossen. Med alle oppe på stand innså vi alvoret. En kritisk og farlig situasjon, det var vi enige om. Men hva var sikreste vei ut av faren? OPP føltes tryggest for meg. Rune tenkte NED. Henrik tenkte både opp og ned. WTF? Neste lengde var ikke så bratt. Hva om vi fant skygge? Stille drama mens vi samtidig forsøkte å forsterke med stadig nye skruer og abalakovs.

Dramadronninger i ferd med å smelte av fjellet. En vil ned, han andre vil opp og griner.

Men vil en kompis ned, så blir det ned. Sist jeg hang her var det jeg som ville ned. Joakim er tydeligvis en mer forståelsesfull person enn meg. Jeg innså det: vi skulle ned. Det var over. POFF! Oppdriftbobla inni meg sprakk så det gjorde vondt. NEEED!!! Plutselig sliten av å rope opp! Sliten av ansvaret for cruxene, sliten av å holde oppdriften, sliten av å stå opp midt på natta, sliten av bailing. Med så mye sol var dette siste sjanse denne vintern. Knollen koka over og tårene begynte å renne. Borra abalakovs mens jeg prøvde å skjule grininga. Patetisk ja, men jeg er et følelsesmenneske. Ned.

Til toppen av søyla kom vi, men ikke lenger.

Heldigvis holdt fire utligna abalakovs. Som letteste pers i taulaget kom jeg ned sist. Tydelig at NED-løsningen var den safeste. Så stod vi der under toppfossen i strålende sol. Litt trykket stemning. Jeg var furten. Grein som en unge som har mista iskremen sin. Verdens største is da. 3 timer nedoverklatring på ramper gjensto. Ned. Etter noen hundre meter kom vi ned i skyggen og knollen ble avkjølt. Rune begynte å planlegge middagen. Jeg tenkte på neste vinter. Henrik var i strålende humør. Han så turen for det den var. Et fantastisk eventyr på årets vakreste dag i Sunndalen. Takk Rune og Henky for en fin tur!

(Neste dagen datt nederste del av Vinnufossen ned. Og nå fryser sikkert fossen snart igjen. OPP!)

Vinnu noen dager senere med nedre del borte vekk.

Bolterne Responderer - Angående bolting i Snøhettamassivet i forbindelse med produksjon av 71 grader Nord

2011-12-08T10:27:00.000-08:00

Etter vårt innlegg 30.11 om boltene satt i forbindelse med innspilling av 71 Grader Nord på Snøhetta har vi fått en e-post fra Stian Aker hos Storm Adventures med deres respons. Bolteankeret har resultert i mye oppmerksomhet her på olsendrivern og er også nevnt blant annet hos Norsk Klatring og SteepStone. I tillegg har Oppdal Klatreklubb og NTK henvendt seg til TV Norge. Vi synes Storm Adventures løser saken på beste måte og er taknemlige for det.

Under bildet svarer Storm Adventures på boltekritikken.

Angående bolting i Snøhettamassivet i forbindelse med produksjon av 71 grader Nord

Av Storm Adventures

Storm Adventures AS er engasjert av Nordisk Film, som sikkerhetsansvarlige under produksjon av 71 grader Nord. Vi står ansvarlige for planlegging og praktisk gjennomføring av turene. Klatrekompetansen og sikkerhetsansvaret ligger hos oss, og boltene på Hettpiggen er derfor verken Nordisk Film eller TV Norges ansvar.

Storm Adventures plasserte 3 borebolter på Hettpiggen i Snøhetta massivet i forbindelse med produksjon av 71 grader Nord 16 september 2011. Disse boltene ble plassert på et etablert rappellfeste/standplass rett under toppen. Dette har vakt debatt og til dels sterke reaksjoner i klatremiljøet. Vi tar kritikken på alvor, og har diskutert våre holdninger og verdier innad i Storm Adventures. Vi innser at boltingen på Hettpiggen ikke var en tilstrekkelig gjennomtenkt, eller velfundert handling fra vår side. Storm Adventures ønsker å forholde seg til den gjeldene etikk, og de normer som gjelder i det tradisjonelle alpine klatremiljøet. Vi vet at det i klatrermiljøet er delte holdninger til bolting, men at den klart rådene normen er nei til bolting i høyfjellet. Vi vil minne om at det på tross av dette er det etablert boltede rappelruter bla i Nordveggen på Romsdalshorn, på Baugen i Hollenderan, og på Vestpillaren på Presten.

Vi vil forsikre klatremiljøet om at Storm Adventures i fremtiden ikke vil bolte på etablerte ruter i høyfjellet. Vi vil heller ikke etablere nye bolteruter. Når det gjelder bolting av klipper i lavlandet vil vi forholde oss som resten av klatremiljøet, dvs undersøke boltetradisjon med lokale klatrere og innhente tillatelse fra grunneier. Vi ønsker å forholde oss til norsk friluftslivstradisjon hvor; sporløs ferdsel, og ferd etter evne er fundamentale prinsipper. Vi beklager boltingen av Hettpiggen, som både er en etablert rute, og befinner seg i en nasjonalpark. Storm Adventures vil ved første anledning fjerne boltene, og fylle hullene med steinsement. Hullene ble boret ekstra dype, nettopp med tanke på at boltene kunne slås inn etter bruk. Det var på stedet et gammelt rappelfeste med over 30 gamle slynger. Vi syntes dette var svært skjemmende, og konkluderte med at boltefestet ville være en visuelt mindre skjemmende installasjon, samt et bidrag til økt sikkerhet. Vi anerkjenner at dette argumentet ikke er godt nok til å forsvare bolting på en slik plass, og beklager avgjørelsen. Samtidig vil vi minne klatremiljøet på at det trengs en økt vilje til å rydde opp i slike gamle rappellfester. Hver enkelt klatrer bør føle ansvar for å utbedre fester i høyfjellet med nye slynger og gode karabinere, samt å fjerne gamle slynger og tau. Vi bar med oss en full 60 litersekk med slynger og gammelt tau fra ruta. Det er en skam at ikke flere alpinister kjenner et ansvar for å holde nasjonalparkene fri for slikt søppel. Dette er ikke noe enkeltstående tilfelle, men et fenomen vi har observert i store deler av den norske fjellheimen.

Storm Adventures innser at vi, som kommersiell aktør, ikke har noen legitimitet når det gjelder å endre gjeldene etikk eller normer, dette må være opp til det etablerte alpine miljø, som ikke har økonomiske incentiver i sin vertikale ferd. Vi håper allikevel klatremiljøet kan anerkjenne verdien av at det lages gode tv produksjoner i det norske høyfjell. Vi ser også på det som vårt ansvar, som kommersiell aktør, å formidle gode holdninger og verdier til det norske tv publikum. Vi vil fra nå av være dette ansvar enda mer bevisst. Vi takker for saklig kritikk, og et engasjement som vitner om et verdibevisst klatremiljø. Vi henstiller også klatremiljøet gjennom sentrale organisasjoner som NTK, om å levendegjøre etikkdebatten i tindesporten på et mer formelt nivå.

Med Vennlig Hilsen

Storm Adventures

Kopi til:

-NTK

(Brev Slutt)

OJ i Normalrenna på Hettpiggen.

Oppsummering av saken på nett:

Snøhettatraversen - vintern er her! - 71 Grader Nord på Snøhetta

CR av Marcus NW - Snøhetta 12.11.2011 - boltene oppdages

Bolteføkkøpp på Hettpiggen - bråk om bolter

Norsk Klatring: Bolter på Hettpiggen

SteepStone: Bolter på Hettpiggen

Drivdalen Is Ramp Up V3 – På toppen av Nybegynnergjelet: Something old, something new

2011-12-06T12:42:00.000-08:00

Isen henger mange plasser i Drivdalen. Her kommer tredje runden med Drivdalen Beta. Vi har til nå skrevet om klassikerne kalt Triple Crown og et crag med nyere ruter. På toppen av Nybegynnergjelet finner man et crag som har en god kombinasjon av gamle isklassikere og nye naturlige miskruter. Rock on joikas.

Essensen av Drivdalen. VPG Rune etter cragging på toppen av Nybegynnergjelet.

Nybegynnergjelet er kanskje kjent hos en del. Noen hundre meter ovenfor gjelet finner man de gode gamle rutene Bakdøra og Rompis. Nå finnes det også et par miksruter her, sikret med naturlige sikringsmidler. Dette er Drivdalen av første klasse, med fin utsikt oppe i høyden, langt over jernbanene og E6en. På andre siden av dalen kan man ofte se moskus som beiter. Rutene er en halv taulengde eller kortere, og med trær på toppen er det ok for de som vil topptaue også. Anmarsj kan gå via Nybegynnergjelet som gir god oppvarming. Eller man kan gå opp til venstre for gjelet. Når det slaker av kommer man snart inn på Vårstigen. Følg denne noen hundre meter oppover (sørover) til du ser craget oppe i lia. Rutene er beskrevet fra venstre til høyre.
Retur: Rapell fra trær (for eksempel på toppen av Bakdøra eller Drama Dronninga). Man kan gå ned til venstre også.

Drama Dronninga M7 R
En nyere rute, men ganske old school. Start opp is. Traverser ut mot høyre før isen tar slutt. Sikt mot en bratt kaminlignende formasjon. Vel inne i denne formasjonen får man inn overraskende gode sikringer og økseplasseringer i riss og mose. Potensiale for en skikkelig suser om du popper i toppen. Skruene på mosehylla har faktisk holdt en suser før og litt lenger ned får man inn en god kam. Bruk dobbeltau, fjellet er skarpt.

Toppen av Dramadronninga.

Bakdøra - WI5
Kul isklatring i tøffe formasjoner. En absolutt klassiker som man finner innerst i hjørnet til venstre for Rompis. Ofte lettere enn den ser ut da man kan stemme seg opp mellom fjellet og søyla i starten. Åsså er den ikke så lang heller. Isen blir som oftest bedre i toppen og i starten får man gjerne noe bra skruer inn på baksiden av søyla.

Rompis - WI4
Kjipt navn på flott rute. Rett til høyre for Bakdøra. Med mindre det har bygget seg opp masse is, får man en fin hvil halveis på en liten avsats før toppdelen.

Venstre. VPG Rune på Bakdøra. Høyre: WI4 my ass! Hardman Dag The Dog går en tynn Rompis tidlig i sesongen.

Polsk Stil M6 R
Mikslinje med et definitivt crux der det bratner til etter noen meter. Resten følger større formasjoner med lett klatring med gode sikringer. Starter noen meter til høyre for Rompis.

Venstre: Polsk stil rett under cruxet. Høyre: VPG Rune rapellerer ned Polsk Stil etter førstebestigningen.

Potensiale
Det er en kul linje gjennom en bulk rett til venstre for Drama Dronninga. Hjørnet til høyre for Drama Dronninga ender i en gardin, men ser vanskelig sikret ut i starten. Klippen til venstre for Bakdøra har en slags linje gjennom en bulk og opp et sva. Et stykke bortom Polsk Stil finner man noen kortere gardiner som er gått før. Vær snille å hold craget fritt for borebolter ved etablering av nye ruter.

Olsendrivers Julegavetips #1: BERGTATT - Fjellenes historie og fascinasjonen for det opphøyde

2011-12-04T03:59:00.000-08:00

Tidligere hadde vi en uhøytidlig avstemningen om navnet på Norges fjellkjede. Debatten ble startet av geologen Henrik Svensen som påpekte at Norges fjellkjede mangler et etablert navn. Nylig utga Svensen boken Bergtatt - Fjellenes historie og fascinasjonen for det opphøyde. Boken er et hot julegavetips til alt fra joikanisser til cragautister.

Hva er hensikten med fjell og hvordan oppstod de? Fjellenes hensikt er selvfølgelig at vi skal klatre i dem. Men hvordan oppstod de?

Boken forteller om den vitenskapelige historien bak bergarter og fjellkjeders opprinnelse. Man lærer om menneskenes forhold til fjell opp gjennom tidene, sett ut i fra religion, filosofi og vitenskap. Svensens entusiasme for fjell og geologi preger hele boka. Han deler også sin fascinasjon og tilnærming til fjellet på et mer personlig plan. Vekslingen mellom personlige historier og de mer akademiske funker veldig bra. Som klatrer kjenner man de fleste fjellkjeder ved navn og kjenner seg igjen i skildringer fra nære og fjerne fjell.

I et kapittel forteller forfatteren om da han etter prøveboring uten tillatelse pådro seg grunneierens vrede et sted på vestlandet. Morsomt beskrevet og noe vi klatrere absolutt kan relatere til. Tydelig at klatrere og geologer har veldig mye til felles.

Jeg skal ikke gå mer i detalj, men sier bare: Sett denne boka øverst i brevet til Julenissen, eller kjøp den til noen du setter pris på.

Aastorp og Vadla drar gamle schlægers på MOT-kveld i Oppdal Kulturhus

2011-12-02T04:59:00.000-08:00

Cerro Torre. Foto: Aastorp/Vadla Collection

Tirsdag inviterer MOT og SpareBank 1 SMN til MOT-kveld på Kulturhuset i Oppdal. På programmet står blandt annet Aslak Aastorp og Øyvind Vadla som forteller og viser bilder fra sine legendariske klatreturer i Trollveggen, Patagonia, Himalaya og Dronning Mauds land. Påmelding og mer info på MOT sin facebookside.

Sted: Oppdal Kulturhus
Dag: 6.desember
Tid: 19:00-21:00
Pris: Gratis tror jeg

Bolteføkkøpp på Hettpiggen - Snøhetta

2011-11-30T14:07:00.000-08:00

Som kjent oppdaget Marcus et nytt bolteanker på toppen av normalrenna på Hettpiggen tidligere i høst. Dette har mange reagert på, oss inkludert. Vi har kødda litt med opphavet til boltene. Men det betyr ikke at vi ser lett på denne boltingen av den klassiske ruten. Nå har vi fått bekreftet under og over bordet at boltene ble satt i forbindelse med tv-innspillingen til 71 Grader Nord. Det er ikke bra at sikringsfolk leid inn av kommersiell tv-produksjon bolter klassiske fjellruter. Spesielt dustete blir det når innspillingen fant sted på en lørdag, der andre taulag ble forsinket av tv-innspillingen så de ikke rakk å gå traversen. Ruta har aldri hatt behov for bolter. Ja det står riktignok en stor mast på toppen bortenfor, men det finnes masse sikringsmuligheter. Dette er totalt unødvendig. Man bolter ikke en etablert rute.
Litt mer under bordet sirkulerer også rykter om at samme aktør har boltet toppen av Trollveggen i forbindelse med pendelhopp i 71 Grader Nord. Vi håper dette ikke stemmer.

Ansvarlige hos 71 grader organisasjonen burde få vite at det ikke er greit sånn uten videre å tilrettelegge tv-innspillingen med totalt unødvendige bolter i en nasjonalpark.

Dette er ingen stor sak i den store sammenhenheng, men en stygg trend. Vi håper vår oppfording møtes mer modent enn David Lamas tennåringsopprør på Cerro Torre. Vær så snill å fjern boltene dere som satt dem. Da synes vi alt er helt ok. Åsså kan vi le litt etterpå av hele greia.

Kjetil & Marius

kjetil.grimsath <ætt> gmail.com

Norrønas speilbilder fra Trollveggen

2011-11-29T03:15:00.000-08:00

Som klatreautist fyller man hjernen, frivillig og ufrivillig, med detaljer fra små steiner og store stup. Det har vært uungåelig for meg å ikke legge merke til at Norrøna bruker et speilvendt bilde fra Svenskerutas første vinterbestigning. Bildet er fra Storveggen der man ser den skumle taubanen fra Nickhylla under. Flisespikker ja, for Norrønas annonser er veldig bra greier (og olsendriver er forøvrig full av skrivefeil). Jeg var dust nok til å påpeke speilingen i en mail tidlidliger i år som sikkert forsvant i Norrønas loonyfilter. Men nå har jeg sett bildet (+ et par andre) brukt speilvendt mange ganger i Norrøna Magazine, på nett og i en video. Mest synd var kanskje at bildet var speilet i en utrolig fin helsides annonsen i DN. Hadde ikke speilingen vært der, så hadde det vært den kuleste annonsen ever fåsds. Jada klatreautist med nevrotiske trekk er man, så da må jo ting ikke speiles folkens.

Det er ikke bare Norrøna som speiler Trollveggen, åsså Ranahytta speiler veggen he he.

Episode 1 - Den sjokkerende sannheten om boltene på Hettpiggen

2011-11-27T23:31:00.000-08:00

(For dem som ikke får opp store nok bilder: høyreklikk på bildene og velg "Åpne kobling").

New blog in Alpinist Town

2011-11-27T06:14:00.000-08:00

Sikkert ikke alle av dere som har fått med seg denne (ganske så) nye nettsiden; alpinist.no.
Det er stautingene Erik S. Roan og Joakim G. Eide som står for nettsiden med egen blog.
Og som alle bra blogger oppdateres denne jevnlig med turrapporter og bilder.
Keep on bloggin' guttær, vil følger med på turene deres fra Drivdalen, Sunndalsfjellene og dalstrøka bortenfor horisonten.

Dag The Dog VS Moskus Madness

2011-11-24T23:58:00.000-08:00

Vi er stolte av å publisere eksklusivt materiale fra Dag The Dogs fotoarkiv. Blir ikke mer epic enn det her.

18. Mai 2003; Dag The Dog nyter er fridag i fjellet. Et stykke oppe i Drivdalen krysser han elva og går i vei oppover på utkikk etter moskus og andre søte dyr å ta bilder av. Plutselig hører han noe bak seg.

Han ser en moskus komme i hundreoghælvete rett mot han. Et mareritt fra urtiden med horna locked on target. Han kaster seg unna, horna snitter hodet hans. Tumler seg opp og løper vekk. Ved en spinkel bjørkekvast når moskusjævlen han igjen. Det utvikler seg til en mannejakt ala Donald Duck, med Dag på ene siden av bjørka og Moskusen på andre. De løper ene veien, og så andre. Dag prøver å finte ut drapsmaskinen. Det er for langt å løpe ned til skogen med større trær. I tumultene er Dag The Dog kald nok til å skyte et par bilder fra hofta. Respekt. Men han er ganske fucka. I desperasjon pisker han dyret i øynene med en grein. BIG MISTAKE. Dag ser ikke annen råd enn å prøve å komme seg opp i den tynne bjørka. Han unngår så vidt skarpe horna som prøver å dra han ned. Så sittern der mens moskusen stanger forbanna i stammen. DUNK DUNK. Dag har heldigvis mobil og ringer noen kompiser. Men invilgning til bruk av knallskudd må godkjennes av politiet. Ting tar tid. I tre lange timer sitter Dag i bjørka med drapsmaskinen pesende under seg. Han tar et bilde og ber til Gud om at treet må tåle stangingen.
Omsider trekker moskusen litt unna. Den gresser sammen med resten av flokken som har kommet til. Dag The Dog ser sitt snitt til å hoppe. Bat out of hell. Løper for livet ned i tryggere terreng. Heldigvis har dyret gått lei og kommer ikke etter. Han er trygg nede i skogen. Der nede blir han møtt av kompisene som akkurat rakk å få se han hoppe fra treet. Deres tørre kommentar er at de skulle ønske de hadde tatt med kamera.

Olsene / Marius Olsen Range it is.

2011-11-22T06:06:00.000-08:00

Som kjent har vi de siste to ukene hatt en avstemning over hva Norges langstrakte fjellkjede skal hete. Henrik Svensen gjorde i sin DN-artikkel oss oppmerksomme på denne åpenbare mangelen; det finnes inget etablert navn på Norges fjellkjede fra sør til nord. Vi tok opp saken her med en uformell forslagsrunde og så avstemning. I kjølvannet av Svensens DN artikkel har saken blitt tatt opp flere andre steder på nettet også. Kult å se at mange av dem refererer til olsendriver og vår avstemning.
Vi er en demokratisk blogg, og resultatet er entydig; Olsene, eller Marius Olsen Range om du vil.
For de seriøse er det vel kanskje Skandes på en klar andreplass som utmerker seg.
Takk til alle som stemte. Vi får ser hvordan navnedebatten utarter seg utenfor klatremiljøet.

OPPSUMMERING AV VALGET PÅ OLSENDRIVER

Skandesfjellene? - Henrik Svensen sin artikkel i DN

Skandesfjellene - Norges ryggrad - Olsendriver

Valg på Olsedriver - hva skal vår alpine lekegrind hete? - Olsendriver

Hva er det med nordmenn og fjellet? - Henrik Svensen

Fjellnavnkonkurranse - Norsk Klatring

Skandesalpene? - Norges Klatreforbund

Olsene - Norges Langstrakte Fjellkjede. Foto: Bohuspiraten.

CR Kaldfonnas Nordvegg V4 Redpoint 18.11.2011

2011-11-18T15:52:00.000-08:00

Endelig redpoint. Flott torsdag i fjellet. Teksten under er fra en privat CR, uredigert og impulsive oppstøt skrevet ned i lunsjen på jobb. Må bare føye til litt. Klatret med Bohuspiratene Jocke og Spooky. Jocke er vel nærmeste jeg og broærn kommer en helt. Han digger klatring for klatringen og ikke resten av fjaset. Han er tung, men råsterk og med et drive ingen andre har. Ser du et lys dypt inni skogen en vinternatt i Bohus, så er det antakelig Jocke som soloklatrer en sekseris med hodelykt. Når marsboerne angriper som kommer veffal jeg å søke tilflukt hos Jocke i Bohus. Spooky er en Bohuskarakter originalt fra New Zealand. Tror det var hans appetitt for surfing i skumle tidevannsbølger og haiinfiserte farvann som førte til kallenavnet. For øvrig kjent for äppelpaiaften og et par andre ting.

Kan også legge til at vi hadde perfekte forhold. Med sammenfrosset og kompakt snø.

Stabil Nordvegg med hard snø og ekponert klippe.

CR KALDFONNAS NORDVEGG 18.11.11

På: Jocke, Spooky og meg

S&D: Norveggen på Kaldfonna M6-, Wi4, Snø 70 grader, R. 9 tl +++

Har skrevet så mange CRs fra Kaldfonna, at dette ble så som så blæh.

Kjørte t Oppdal sammen med syk Henrik. Han hadde vondt i lilletåa ellerno. Han dro ned neste morgen til jobben. Veldig hyggelig han ble med. Også kjøreturen ble fin da. Ankom Case Del Rune som var overfylt av klatreutstyr, matkasser og et par svensker. God mat og stemning. Følte meg litt pressende på med Rune som akkurat kommer hjem og her står jeg og fyller opp stua hans med tau lissom. Vi så programmet trekant på nrk. Artig det, eksplisitt. Men vi måtte tidlig opp og racket og prøvde å sove.

Bohuspiraten.

03:00: Opp etter kun 2-3 timer dårlig søvn. Det er helt feil å stå opp 3. Kom oss raskt av gårde. Kom oss ganske så raskt oppover og frost på myrene forenklet mye.

Var kvalm etter å ha pressa meg full av frokstoblanding og h-melk. Ønsket de fire første timene å spy. Men da vi gikk oppover bowlen ble jeg bedre, gira og så lyst på alt. Trodde virkelig vi skulle klare det.

Hulen i breen.

Opp tynn is og oppover mot breen. Spooky hadde ikke akkurat dagen. Han sa han var syk. Det gikk tregt og han jamret og åkket. Jeg ble litt satt ut av forfatningen hans egentlig. Han sa vi skulle opp, men alle signalene sa noe annet. Men vi var så langt oppe, at det var like greit å fortsette.

The Old Man of The Mountain

Toppen av breen og starten på første lengden.

Fant lettere vei opp snørampen. Isen var alt for tynn. Glad d ornet seg. Snø og snø og atter snø. Hardfrosset og stabil. Vindstille. Perfekt. Jeg gikk først opp kjente taulengder og viste hvor tau skulle skjøtes osv.

Starten på fjerdelengden.

Halvveis: Etter en 110meters lengde slynga jeg en stein påtoppen av pillaren. Nytt high point.

Jocke gikk videre med skjøtet tau på snø mens Spooky sov som en sliten hund. Vi nærmer oss den bratte toppveggen med skavler som krone. Etter sytti meter gikk han et kjipt opptak som var mye brattere enn det så ut som. Ingen mellomforankringer. Vet ikke hvor lang lengden ble, men kanskje 140 meter inkl løpende.

Nå var vi under starten av kaminen/hjørnet som leder til toppskavelen. Dvs der snøfeltene slutter og klippen blir brattere. Vi var usikre og lurte på å gå litt ut på siden. Men naturlig å fortsette oppover mot hjørneformasjonen.. Jocke tar det fint selv om standplassene har vært så som så og det snart blir mørkt. Liker driven hans. Og kynismen. Det føltes sikrest å gå oppover, og da må man ta til takke med de kilene man finner.

Femte standplass og starten på syvende lengde.

Toppveggen: Bratnet til men fant en svatravers, og morsomme opptak inn tilbake til starten av utstegshjørnet. Dårlig sikret. Sånn var d bare. Siste del av tl var veldig dårlig sikret. Ekle krøkeflytt. Ganske bratt. Måtte ta meg skikkelig sammen. Men eneste alternativ var opp. Fant heldigvis en frasprengt blokk å legge to hekser bak rett før tauet tok slutt. Føltes veldig uggent da stand var hengende. Eneste mulighet. Og blokka er kun forbundet til klippen i topp og bak. Undersiden av blokka danner et overheng. Eksponert. Backet opp med en slynge rundt et horn. Ansvaret for de andre tynger, men den dårlige standen er beste løsning. Aldri hengt så ukomfortabelt før. Nesten glad da d ble mørkt og avgrunnen ikke sugde lenger. Med alle på stand ble det kløsterføkk med tauene. Spooky var dårlig form. Han var mest fortvilet over den ukomfortable henginga. Jeg mente at komforten kunne være helt jævlig bare vi kom oss så raskt ut av faren som mulig. Jeg skulle lede videre. I det jeg er klar smeller det. Men vi henger fast. Blokka løsnet er første tanke, men det er hornet som gikk. Nå henger vi kun i to hekser bak blokka. Nå er ting veldig enkelt egentlig. Fakta er at ene punktet røk. Følelsen er at blokka vil løsne. Men fakta er at vi fortsatt lever og at blokka henger fast. Skynder meg opp neste taulenden og finner tre kamkiler et stykke opp. Alt føles med ett mye bedre og veien videre er teknisk lett snø. Men overraskende bratt. Finner takk Gud en stand under toppskavelen. To kiler og to bolter. Fantastisk. Ser at fem meter til siden er det en triviell utgang i skavelen. Alt løser seg. Svenskene går kjapt over kanten og jeg drar meg over. Er alt for preget av alvoret lenger ned, så jeg er mer lettet enn glad.

Under toppskavelen.

Ned: Veien ned er lang. Rysskaret er dritlangt og utsatt. Driiiiiitlangt. Se på bilde eller kart. Skaret er største bolken av nedstigningen. Føler med Jocke som belaster sin ankel oppbygd av sammenflytne benfragmenter. Jeg ser han har d veldig vondt. Lang historie kort: gå gå gågågågågågågå. Bilen etter 18-19 timer tror jeg. For et eventyr. Føltes så pass seriøst at det overskygger litt av gleden med ny ruten. Men kjempekult å få dratt på tur med Jocke og Spooky. Håper d ikke bare blir sin egne lidelse Spooky husker fra turen.

Ikke så mye mer å si.

Klassiker? Nei. Alt for ræva standplasser. Når det er 120 meter mellom dårlige kiler, så skurrer det. Selv om det meste er lett. Bolt driten den som vil.

Vanskelig? Lett, bare langt. Og krøkkete enkelte steder.

Forhold: Tror ikke vi kunne hatt bedre forhold. Litt mindre is, og vi ville vært føkka i toppen. Etter mildværet var snøen hard og fin. Mer snø og vi hadde kanskje hatt enda mer problemer med å finne kiler. Toppskavelen var 20% av sist i str. Sånn den var sist, så ville siste stand vært bak femten meter snø.

Takk for oppmerksomheten.

Linjeføringen. Bildet er fra forsøk i oktober med mer snø på klippen.

FUN FACTS OM KALDFONNAS NORDVEGG

Anmarsj

Fra Grøa opp setervei litt forbi hytte, så oppover diagonalt mot Kalfonnas Nordvegg.

Retur

Rysskaret gikk vi.

Jockes skisse.

Ruta

Intro: Snøfelt, vannis, snøfelt og bre. Fra gåing til tynn WI3ish. 500m med stegjern, ca 300 fra første isen.

1.tl – Miks scrambel. Snø diagonalt opp snøfelt, 40 grader. 60m

2.tl – Lett snøtravers 40 grader. 55m

3.tl – Lett snøtravers 40 grader. Mixscrambel. 30m
Rappell fra 3 stand. 25m. Nb: Ledet opp 4.tl mens sikrer hang i rapelltau fra 3.stand.

4.tl – Lett miks/tynn is WI4 (kort). Snø 60 grader. 60m

5.tl – Snø. 60 grader. Stand i stor blokk. 110m

6.tl. – Snø 60 grader. Miks opptak. M5. Snø 70 grader. Opp bruddkant. 140m

7.tl – Miks. M6-. Hengende stand. 50m+.

8.tl – Tynn men lett start på is WI4ish?, så snø. Opp til 70 grader. Stand under toppskavel. 50m

9.tl – Ut skavel. Lett. 10m

Tips and tricks

Ha med laaaangt tau.

Uten radio ville kommunikasjon vært umulig for oss.

God hodelykt. Det reddes oss både i toppen og på returen.

Se an forholdene.

Ta med håndbor i tilfelle, kremt.

Forsøk på islinja (i den litt lavere venstredelen av veggen)
Kaldfonna Bail V1
Kaldfonna Bail V2

Forsøk på Nordveggen
Kaldfonna Bail V3

CR av Marcus NW - Snøhetta 12.11.2011

2011-11-15T12:13:00.000-08:00

Never ending story; Snøhettatraversen. Vi har jo skrevet om den et par ganger før. I følge statistikken for bloggen vår er det mange som finner veien til olsendriver fordi dem ønsker info om denne turen. Nå er veien inn stengt men det stoppet ikke Marcus og Sæming som syklet inn på bar veg og gikk traversen i kjempefine forhold. Takk for flott CR og bilder Marcus. PS: Gutta fant et nytt trebolters anker på toppen av renna opp Hettpiggen WTF?!

Snøhetta 12.11.2011 av Marcus NW

På: Sæming og jeg
Forhold: Tørr og fin sykkelvei, strålende sol, snøfattig og artig vinterklatring
Andre: 6 fjellryper
SnD: Utprøving av det nye konseptet sykkelalpinisme, Snøhettatraversen (Joika 4, tredje forsøk)

Jeg var sulteforet på tur og chattet med Sæming om å stikke til Jotunheimen eller hytta på Kampen. Inspirert av olsendriver foreslo Sæming snøhettatraversen og det hørtes jo artig ut. Han var jo på en slags folkehøgskole hos Enevold i Lofoten i fjor og skulle dermed ha noen basisferdigheter.

Har vært der oppe for å gå ryggen to ganger tidligere. Første gang i 1995 eller noe sånt med en kompis fra videregående. Total joikastil med pulk fra Kongsvoll, der planen var å campe i telt oppe ved fjellfoten og krige seg over ryggen med ski på sekken og skisko i ryggsekken. Det gikk heldigvis ikke å prøve pga vind og white out og vi endte på Reinheim i stedet for i telt. Andre gang var i 2004 (?) med Mariuz og BF. Den gangen vi pådro oss frostskader på svamplegemet, Mariuz baila hjem til Susanna og jeg og BF snudde i white out ved radiolinken.

Enter 2011. Vi visste ikke om veien inn var åpen og hadde derfor med sykler. Just in case. Startet 0530 fra Otta og kunne etter kaffestopp på Dombås konstatere at veien fra Hjerkinn til Snøheim var snøfri, men låst med hengelås, må huske å kjøpe kjekser. Ble frisk start på dagen med 15 km sykling innover i fantastisk soloppgang og minus seks-sju grader. Helvetes slit med sekk og stigning, men kjapt og fint ift alternativet. Tok oss to timer og dermed solbærtoddy i bua på Snøheim klokka ni, to timer etter skjema. Kontorotter som vi er tok det sin tid opp lia og vi var på linken halv tolv. Jeg nektet Eggen pause og kom oss rimelig raskt til skaret før Hettpiggen. Vi tok på Stegjern før nedstigningen til skaret og det var smart. Hadde smeltet og frosset på igjen og var rimelig hard og glatt snø.

Opp på Hettpiggen gikk vi i to lengder. Enkel klatring, den første lengden var egentlig unødvendig, men første gangen Sæming hadde brukt stegjern på stein. Sjokkerende boreboltet rapellanker på Hettpiggen. Glemte dessverre å fotografere det. Tre splitter nye borebolter rett ved siden av perfekte riss og et gammelt slyngeanker. Jeg mistenker 71 grader nord. Noen bør henge!!!! De gamle slyngene var kappet, men idiotene hadde ikke en gang orket å ta de med ned, det gjorde jeg.

Gikk greit, men treigt ned til neste skar før Vesttoppen, sikret Sæming ned en utsatt passasje til rapellankeret. Jeg var litt psyket på tiden og ba til Gud om at tauet ikke skulle kile seg, det gjorde det ikke. Litt utsatt videre til innsteget på Vesttoppen og vi valgte tau. Skjønte at jeg hadde nok lys til å klatre den lange førstelengden og var glad for det. Veldig kul klatring. Først opp en trang snørenne til en klemblokk, deretter delikat opptak forbi et håndriss. Fikk en bombe gul camalot før opptaket og smøg meg opp. Litt ekkelt med økser og stegjern på slopey formasjoner. Artig opptaksklatring videre med blant annet en slags squeeze. 50 meter totalt og brukte opp hele racket. Digg! Nå så det ut som plankekjøring til toppen og jeg kunne nyte det siste lyset og månen som kom opp borte ved hovedtoppen.

Det blir fort mørkt i november! Sæming hadde med en super hodelykt som var veldig bra å ha på siste opptaket. Først tok vi av tauet og traverste vestover, men måtte på med tau igjen da det ble utsatt og bratt. Traverste en 30 meter til og fant en svakhet opp til ryggen. Ble litt banning og var psyket på at base camp skulle bli bekymret for oss. Klokka hadde blitt seks og det var stappmørkt. Måneskinnsnavigering og kompasskurs tilbake til Snøheim. 40 minutter trilling tilbake til Hjerkinn.

17 timer etter avreise fra Otta ankom vi hytta på Kampen og fikk dram, øl, vin og hjemmelagde elgkarbonader. Lenge siden jeg har vært så trøtt og fornøyd. Føler meg totalt blottet for teknikk og komplett joika oppi fjellet når jeg skraper meg opp med øksene dinglende fra håndleddene, men faen så kult!

Marcus

Tuan's Mountaineering Page - A Blast From The Past

2011-11-13T23:54:00.000-08:00

T-Town back in the day. Jeg gikk på videregående, drømte om fjellet og lekte alpinist. På skolebiblioteket hadde de fått noe som het internettet. Dette nettet fantes lissom inni en ting som kalles for datamaskin. To helt nye ting for meg. Jeg var ganske treig i det meste kan man si. Men samma det, en klassekamerat viste meg hvordan man entret nettet og all informasjonen der inne. Han lærte meg åssen man skriver inn søkeord og klikker enter. Ordene jeg skrev inn i mitt første internettsøk ever var; "Ice climbing". Første treffen var; Tuan's Mountaineering Page. Jeg klikket meg inn og fikk bakorversveis. Et slags hallelujaøyeblikk. Tuan's Mountaineering Page var full av bilder fra de hardeste fossene og vakreste fjellene. Til nå hadde jeg kun hatt tilgang til alpinismens verden gjennom de dyre magasinene som kun kom ut seks ganger i året. Og her på et surt skolebibliotek fantes hele dette og mere til inne i datan! Jeg leste og leste, slukte alt. Tuan var tydelig en skikkelig god klatrer, han hadde gått de hardeste isrutene som for eksempel Sea Of Vapours. Han hadde lagt ut masse bilder fra ruta og til og med en turrapport. Og så kom hallelujaøyeblikk nummer to; denne Tuan hadde utdannelse, jobb - alt det der jeg ikke så som forenelig med å være en god klatrer. Og ikke nok med det. Den lille fyren med colabunnbrillene var ikke god sportsklatrer, han gikk knapt 5+ ellerno og alikevel gikk han Sea Of Vapours. Det ga med mye å tenke på. Denne perioden lå Tuan's nettside helt i forkant av alle andre og var den hotteste klatresiten på nett.

Nok om det. Tuan driver visst mest med foto om dan og bildene hans kan sees på Terra Galleria. Der har han åsså en blog med nyer fotos og reiser. Og der har han altså arkivert sin gamle Tuan's Mountaineering Page. Veldig kult at denne historisk viktige klatrenettsiden fortsatt er tilgjengelig.

Valgoppdatering - Hva skal fjellkjeden hete?

2011-11-10T23:04:00.000-08:00

Som faste følgere vet har vi om dagen en uformell avstemning om hva Norges fjellkjede skal hete. Doktor Henrik Svensen gjorde oss i DN oppmerksomme på denne åpenbare mangelen: at Norges fjellkjede fra sørlandet til nord ikke har et enhetlig navn! Klikk inn stemmen øverst til høyre på siden.

De siste dagene har Svensen kommet med et par innlegg om saken som kan leses her:
Hva er det med nordmenn og fjellet? Av Henrik Svensen på forskning.no
Samme artikkel på kollokvium.no

Tidligere innlegg på olsendriver kan leser her:
Skandesfjellene - Norges ryggrad
Valg på Olsendriver - Hva skal vår alpine lekegrind hete?

CR frem fra arkivet - Kaldfonna Bail V2 19.03.11 - mellom en stein og en hard plass

2011-11-09T22:47:00.000-08:00

Jada vi kjører på med bailefunken dunkende på for fullt. Her er historien om vårt andre forsøk på Kaldfonna der jeg nok en gang fikk et spark i balla fåsds. Nok en Sunndalen driti ut lissom.

Starten på tredje taulengde.

Etter flere bomturer på store ting var jeg fortsatt sulten på alpine linjer da isen i Sunndalen begynte å falle ned våren 2011. Men en mulighet gjensto: Kaldfonna som jeg hadde prøvd meg på i februar samme vinter. Det var fortsatt kaldt i høyden. Kanskje ville smelting fra toppen tilføre ny is på linja? Ingen vet uten å sjekke? Henrik var gira på äventyrsklättring. Rune var ute av bøgda på business men lånte oss sjenerøst kåken. Så ble det opp kvart på fire nok gang. Nok en kaffe i bilen. Nok en skitur i mørket. Vi gikk uten å stresse. Ved The Rock skiftet vi fra ski til jern. Tørr ull fikk vi også. Sprindriften sprøyta oss ned mens vi skiftet. Hadde ikke kaffen funka så ble vi veffal våkne nå. Opp bowlen var snøen hard og lett å gå på. Fant en lettere start på første lengden og satte snart standplasser i kjente rapellfester. Tredje lengden hadde enda mindre is enn sist. Uttørket is dannet for fire måneder siden. Men et fult klipperack skulle det gå bra. Fikk satt bra sikringen første halvdel og avanserte snart over skruen i mosen som jeg snudde fra sist.

Snart halvveis opp tredje lengden.

Kom inn på isen som så vidt tok øksene. Satte to camalots under et heng og tenkte opp uten å se ned. Så gikk det oppover og oppover. Men ingen sikringer. Pass på meg Henrik! Tyve meter igjen! Ti meter igjen! En meter!! Men ingen sikringer. Isen slakket av til skikkelig Nissedalsva. Fuckeruu den var så tynn at jeg slet med å henge fast. Ingen stand. Skruene bunnet før tennene kom inn. Aldri vært så føkka før, og på et slakt sva! Løsningen ble at Henrik koblet løs korteste tauet. Strakk meg inn på en snøflekk utenfor isen og begynte å grave. Fjellet var blankskurt, sikkert av vannet som renner her, men mosen i en revne ga meg håp.

Kjære Gud la mosen holde.

Det ble tre skruer i mose og en psykisk kile avbundet etter alle kunstens regler. Det var så dårlig så dårlig. Turde ikke la Henrik komme etter. Trodde nok at han med sekken ville trenge litt stramt tau. Først da jeg skulle rappellere ble jeg redd. Men begynte ikke å grine denne gangen. Men mosen holdt og snart stod jeg trygg nede hos Henrik. Han hadde stått der i spindriften i flere timer mens jeg gravde etter sikringer, men han klagde ikke. Var bare glad for å få meg trygt ned. Returen gikk raskt ned resten av stupet og snøfeltene. Ved The Rock spiste vi maten og nøt utsikten. Store fjell og sovjetindustrien på Øra. På andre siden av dalen hadde flere fosser falt ned og Dronninga var overeksponert av sol. Ingen grunn til å stresse nedover til våren. Vi var på vinterns siste klatretur. Et halvt rack fattigere, men et eventyr rikere. Sunndalen yeah.

Doktor H mellom en stein og en hard plass (Øra i bakgrunnen).

Bat out. Sees igjen neste vinter Moby Dick!

Gratulerer med dagen Hugo - 09.11.2011

2011-11-08T22:20:00.000-08:00

Hipp hurra for vår kompis Hans Hugo "Sava" Hermansen som fyller 30 år i dag. Hugo; nittitallets wünderkid. Snadderloffens læregutt som gikk niere i en tid da åttere i følge Gangdalboka var for toppidrettsutøvere. Siden har Hugo vært en avholdt del av klatremiljøet, kjent som en skikkelig kødd og kjernekar. Hugo har blitt voksen og lever drømmen on and off the crags fåsds. I motsetning til mange barnestjerner som går på trynet senere i livet, så har Hugo klarte seg bra. Han er kronisk sterk, flink i jobben, har en flott kone, bor i leilighet de har pussa opp selv, har akkurat renovert en hytte med bare nevane og klarer å fikse egen tannpuss. Olsendriver Avdeling Drontheim er i tillegg så heldig å ha Hugo som nabo en trapp opp. Gratulerer med dagen kompis.

Hugo living the deam på Fosen med kona, paden og en Dahls. (Foto: Steinar Kragset)

Olsendriver anbefaler: klatrerelaterte blogger

2011-11-08T10:59:00.000-08:00

På tide å trekke frem noen fine norske klatreblogger som vi følger med på. Presentert i vilkårlig rekkefølge. Dette er blogger som inspirerer og får oss gira på fjellet, craget eller inneveggen. Alpinizm og living the dream fåsdpdm.

DRAMMENSGRANITT
Av Geir Arne Bore; redaktøren, familimannen og klatreren som tydeligvis rekker mye. Den best oppdaterte klatrebloggen i Norge uten tvil. Med bredde fra konkurranseklatring til Himalaya med norsk vinkling. Bra jobba Bore.

TERJE AAMODT PHOTOGRAPHY
Aamodts profesjonelle bilder er å finne i kjente magasiner og kataloger. Linken i overskriften er til klatrebildene hans, men du finner masse andre bra bilder av alt fra ski, yoga og til bryllupsbilder. Inspirerende fotoblogg som får deg gira på Romsdalen og verden forøvrig.

THE ROAD TO CÉÜSE
Wolverine, også kjent som Postmannen Paul med den ambisiøse femårsplanen å sende Realization. Han her skriver like bra som Charles Bukowski (som åsså var postmann) om sin kamp med muvsa. Paul er nå litt etter skjema, men han lever drømmen om dagen i Squamish, Yosemite og dalstrøka bortenfor. Rock on Wolverine!

ALPINE ADDICTION
Nils Nielsen om alpinisme og guiding på toppnivå. Nielsen må ha knær av titan eller være en slags genmanipulert guidenes svar på Universal Soldier. Masse inspirerende bilder fra stein og is i inn og utland.

KVIKKLUCH - EN TURBLOGG

Martin Øen om living the føkkeru dream blant klipper og snø. En fin blanding av Uskedalen, de nære ting og mer eksotiske greier fra øst og vest. Har du ikke lest den før så er det absolutt verdt å lese gjennom de eldre bloggpostene hans åsså.

VALG PÅ OLSENDRIVER - Hva skal vår alpine lekegrind hete?

2011-11-06T13:37:00.000-08:00

Etter forrige ukes artikkel i DN der Henrik Svensen etterlyste et enhetlig navn på Norges fjellkjede, tok vi i Olsendriver initiativet til å la våre lesere si sitt. Vi har navn på fjellområder, og fjellkjeder ut fra bergarter. Noen vil sikkert påstå noe annet, men vi har ikke et etablert navn dekker hele rekken av fjell uavhengig av bergart (slik som Andesfjellene).

Snøhetta, del av Dovrefjell, del av Langfjella, del av Den Kaledonske Fjellkjede, del av Kjølen?

Kandidatene er plukket ut fra forslagene som kom inn i forrige innlegg om saken. Vi har prøvd å lage beskrivelsene så objektive som mulig. Noen av navneforslagene medfører utvidelse av etablerte begreper og andre er helt nye. Vi har sansen for alle sammen.

SKANDES / SKANDESFJELLENE / SKANDESALPENE
Skandes ble lansert av Erik Ljungner på 1940-tallet og blir brukt av svenskene om den delen av fjellkjeden som er på deres side av grensen. Et vakkert navn.

KJØLEN
Noen bruker kanskje dete navnet om hele rekken? Andre omtaler andre siden av kjølen som Sverige.

KALEDONSKE FJELLKJEDE
Sjekk definisjonen på wikipedia. Største delen av norske fjell er rester av denne en gang så enorme fjellkjede. Men ikke alle fjellområder er rester av denne, deriblant Nissedalsgranittet og Fosenalpene. Kult navn da om man ser litt stort på det!

OLSENE / MARIUS OLSEN RANGE
En storslagen fjellkjede fortjener navn etter en storslagen mann.

NORDTINDENE
Tinder i nord, ja nettopp! Et beskrivende navn.

LANGFJELLA
Tradisjonelt brukt om vannskillet sør for Dovre, men kan vel strekken litt lenger?

NORDFJELLA
Fjellene i nord.

Så da gjenstår det bare å ønkse dere alle et godt valg. Klikk deg på avstemingen øverst til høyre på siden. Dere har to uker på dere.

Kaldfonna Bail V1 - februar 2011 - CR fra vintern som var

2011-11-03T06:46:00.000-07:00

Etter forrige ukes forsøk på Kaldfonnas Nordvegg med skred, dårlige standplasser og skrekk, så passer det med en oppsummering av tidligere forsøk på veggen. Dagens CR frem fra arkivet er i tegneserieform, sånn som jeg husker mitt første forsøk på Kaldfonna sammen med VPG Rune og T-Man. Dette er ikke lenge siden, forsøket var altså i februar i år.

Das Spindrift.

Start på 3.tl og fortsatt optimist.

Bailing Brothers funking the bailefunk.

Der Nordwand venstre del med islinjene.

PostFont og fotofjas

2011-11-01T10:29:00.000-07:00

Font var fint, men det er langt borte nå fåsds. Bildene under ble til i løpet av 20 sekunder og de andre greide nesten å sitte stille.

Man får ikke mer moro enn man lager sjæl med 20 sek lokkertid og en hodelykt

Har skisset litt på virkeligheten gjennom kameralinsen med hodelykt flere korte stunder før. Tror første gang var i 1998 med analogt speilrefleks og snorutløser. Da tok det lang tid før man fikk se resultatet i motsetning til nå. Burde egentlig perfeksjonert denne kunstformen mer. Bildet under er av Onkel Jo og meg i Vengedalshytta, Januar 2011.

Barnslig? Ja, men hva annet skal man gjøre en lørdagskveld oppi romsdalsfjellene uten Wi-Fi, strøm og tv lizm?

Som sagt; man får ikke mer moro enn man lager sjæl.

Skandesfjellene - Norges ryggrad

2011-10-30T05:31:00.000-07:00

Som klatreautist fanget et bilde av Skagastølstindene min oppmerksomhet på side 35 i DN Lørdag (DN nr 251). En artikkel av seniorforsker Henrik Svensen ved UiO påpeker noe nesten ingen stusser over; Hvorfor har vi ikke et navn på fjellkjeden vår som strekker seg fra Sørlandet til Finnmark? Svensen kommer også ut med en bok om dagen; Bergtatt. Fjellenes historie og fascinasjonen for det opphøyde. Den skal veffal jeg lese.

Sunndalsfjellene eller Trollheimen eller..? Men disse er også del av en navnløs fjellkjede fra Sørlandet til Finnmark påpeker Henrik Svensen.

Hva mener du at fjellkjeden skal hete?
Svensen viser til ”Skandes”som ofte blir brukt av svenskene om deres del av fjellkjeden. Skandes ble lansert av Erik Ljungner på 1940-tallet. Svensen avslutter med å spørre hvem som tar utfordringen. Vi i Olsendriver er selvfølgelig gira på tanken om et bra navn på vår fantastiske fjellkjede. Det må bety mye for fjellfolk fra sør til nord og over grensen. Skandes høres vel bra ut det? Synes vi skal ta en uformell forslagsrunde. Dersom bra forslag utover Skandesfjellene dukker opp, kan vi ta en avstemning. Så kan resultatet bli et bidrag i en debatt som kanskje akkurat har begynt.

Kom med ditt forslag

Kjære leser, kom med ditt forslag i kommentarfeltet under. Ja jeg ser på statistikken at det er hundrevis innom hver dag, så hør fra deg please.

Forslag kan også sendes inn på: kjetil.grimsath(ætt)gmail.com

Kaldfonna Bail V3 - 26.10.2011

2011-10-27T10:23:00.000-07:00

Kaldfonna; min Moby Dick. Høyt over Sunndalen finner man fjellet og dets skumle nordvegg. Tre ganger har jeg baila derfra. Første to gangene var på isstripa. Og nå i går ble det med halen mellom bena nok en gang. Selv om folk går med t-skjorter i byen, så er vintern å finne i vår alpine bakgår; Sunndalsfjellene.

CR Kaldfonna Bail V3 26.10.2011

På: Meg, Doktor H og Dag The Dog
S&D: Forsøkte linje over breen i Kaldfonnas Nordvegg

Oppdal halv fire. Alarmen tuter, men jeg er allerede våken. Kaffe og bra stemning ved frokostbordet. Det er onsdag og vi har fri. Kvart på fem kjører vi nedover mot Sunndalen, Henky, Dag The Dog og jeg.

Morgenmøte.

I Grøa er det varmt, en vind blåser mellom de nakne trestammene. Hvilken film tenker dere på gutter? Blair Witch svarer Henky. Just presist. Oppover seterveien går det lett. Etter en time har vi vunnet fem hundre høydemeter. Under oss gløder Sunndalsøra. Og over oss skinner verdens største stjernehimmel. Vi er akkurat der vi vil være.

Living The Dream.

Ved tregrensen begynner det å skumre. Shit så fint. Tre glade gutter lever drømmen midt i uka. Vi trer inn i vinterland og sier føkk til onsdagsmøter og tastatur. Ja til Kalfonnas vakre vegger. Ja til alpinizm. Det skinner rødt på fjellene. Dronninga, Kongen og Trollatraversen der jeg var i sommer. Vi er så glade. Elsker Sunndalen. Finere kan det ikke bli, mener vi.

Nordveggen.

Runder The Rock og forstetter videre inn i bowlen. Det lysner. Dæven døtte. Vi racker opp på den siste bare flekken. Det er mer is enn sist. Linja jeg har ofret et halvt rack isskruer og masse kiler. Men vi går videre opp mot breen. Vi har sett oss ut en linje av ramper som sikk-sakker seg opp mot en hjørneformasjon i toppveggen.

Toppen av snøfeltet under breen.

Hvor kom snøen fra? Store skavler henger ut over veggen. Den er veldig stor ved siden av utstegshjørnet. Spindriften flyr utover fra toppen. Men her nede i gryta er det vindstille og faktisk nesten koselig. Vefall mye koseligere enn de to andre gangene. Da smalt vinden og spindriften pisket oss sønder og sammen.

Første opptak med vannis.

Først går det via harde snøbakker som bratner til. Et lite opptak med vannis og mer pulsing. Breen er blå og hard. Vi klatrer kule formasjoner og tar en pause for å ta frem tau på en slags hylle. Isen har formet seg til tårn, rygger og mørke sprekker. Den smeller når jeg slår i den blå massen.

Halvveis opp breen.

Etter mye løpende når vi toppen av breen der en rampe skal lede oss opp og mot venstre. En isstripe binder sammen rampen og breen. Jeg leder opp fra en ræva stand og banner over at jeg tok med de sløve miksjerna.

Sjekk den skavelen karer.

Tar meg sammen og kommer meg opp. Når jeg runder kanten opp rampen ser jeg et perfekt riss i klippen tretti meter opp. Jeg roper til H og DD at neste stand blir en bombe.

Toppen av breen.

Rampen er lett et par lengder men så blir det stopp. Neste rampe starter femten meter nedenfor standplassen. Jeg rappellerer men finner ingen sikringer. Det ser lett ut videre, jeg klatrer oppover for å finne en stand.

Toppen av breen. Under isen opp til første rampen.

Så kommer spindriften for fult. Den renner ned som en elv over meg. Synes først det er kult. Men så iser hanskene og jeg føler meg uttrygg i den hvite verdenen.

Isen opp til første rampen.

Finner ingen stand. Bare sukkersnø på blankskurt dritt. Spindriften får meg til å miste pusten. Banner og kommunikasjonen er vanskelig. Løser det hele med å koble sammen tauene og gå på opp til en klippe førti meter over. Alt for usikkert, alt for tullete. Men beste jeg fant på og standplassen er kjempebra.

Kort rapell for å nå andre rampen.

H og D kommer etter. De forbanner spindriften som renner over dem som en foss. Men jeg ler. Lettet over å henge i en standplass som er bombe. Det er det viktigste akkurat nå. Standen er under et fremspring som verner meg mot fossen av snø som kommer puljevis ned fra toppen.

Doktor H får renset sjelen sin i spindrift.

Jeg går på videre. Ingen sikringer, men lett og stabil snø. Så tar tauet slutt. Finner ingen ting. Roper at de må skjøte tau. De hører ikke hva jeg sier. Setter et makkverk av en avbundet øks og iskrok. Roper at vi skal gå løpende. Får ikke tau. Jeg kan se en stein tretti meter ovenfor. Den må jeg kunne slynge. Men står bom fast.

Dag The Dog.

Jeg kan se hjørnepassasjen som leder ut av stupet. Den er voktet av et monster av en skavel. Den må stikke ut minst femten meter. Hvor kommer all den snøen fra? Ting tar tid. Vi er langt etter skjema. Jeg forstår at vi ikke rekker de tre fire siste lengdene. Skavelen gir dårlige vibber. Klatrer nedover. Jeg kommer ned!!

Skredet.

H og D får et sjokk. De har koblet ut stand for vandremetode når de hører at jeg kommer ned. De stresser inn kilene tilbake i rissene. Ikke bra. Sorry gutter. Så hører vi rumling som fra tusen bøfler. Det smeller i mange sekunder. Skred! Vi søker ly under klippen. Skredet går ned på andre siden av pilaren vi rundet. Ned akkurat der vi klatret opp tidligere i dag. Ned breen og anmarsjen i bowlen. Når vi ser opp er det en stor del av skavelen som har løsnet. Vi får en støkk som vil sitte i lenge. Alle tenker sitt. Plutselig er det livet som er viktigst. Om du skjønner.

Den lange traversen ut av veggen.

Hva nå? Vi har studert bilder av Kaldfonna og vet snøramper leder ut mot venstre. Et par taulengder med traversering tipper vi. Det blir syv laaange lengder. Ikke vanskelige, men usikkert er det med snø på kompakt fjell. Ikke akkurat living the dream. Fokus er nå å kommer ut og hjem. Jeg går først og føler ansvaret for gode standplasser. Det løser seg, men jeg må gå med to skjøta tau for å finne kileplasseringer. Spør meg selv hva vitsen er med nitti meter tau ute og ingen mellomforankringer. Men det er bedre enn ingen ting.

Sunndalen City.

Så er stupet over. Jeg løper innover ura med de andre på slep. Vi er trygge. Ringer Ingvild og alt er bra. Bare returen. Den skal vi klare. I verste fall blir vi bare veldig slitne. Det er det ingen som dør av. I Rysskaret føles det som om vi kan bli blåst av fjellet. Vi scrambler ned snøfelt på trøtte ben. Vi finner en vei ned, men ting tar tid i lysboblen fra hodelykten. Lang tid.

Bilen.

I morges søkte vi vekk fra sivilisasjonens lys. Nå vil vi ned til samfunnet. Ned til industri, varme hus, Rushy’s Saloon og hamburgere. Vi ser husene og bilene, men dit er det langt. Det verker i gamle kropper, de føles veffal gamle. Vi blir enige om å bytte ut klatring med frityr. Henrik lover å aldri gå i annet enn Birkenstocks. Omsider kommer vi inn på seterveien som leder oss ned til dalen.

Ankommer bilen etter 17 timer på tur. Det fortsatt Blair Witch stemning i Grøa. Vi har en lang biltur foran oss hjem til Trondheim.

Kjerag Bail - Mars 2006 - av Onkel Jo

2011-10-24T23:13:00.000-07:00

Vi lar bailefunken dunke i vei videre; baile baile. Takk til Onkel Jo for dagens CR frem fra arkivet. Og til Bjørn Eivind for bilder. For en tur! Bail til tross, et fantastisk living the dream eventyr.

"Jeg ser meg i speilet på badet, og jeg ser en sliten mann. Tunge øyelokk etter alt for lite søvn. Kutt i ansiktet og blåmerker på armene etter fallende is. Jeg er så støl at auraen min er frynsete. Det blir en tung dag på jobben i morgen."

Kjeragbail av Onkel Jo

På Kjerraget: Bjarte, Bjørn Eivind og meg

S&D ingenting, men likevel så uendelig mye

Jeg ringte Bjørn Eivind for å foreslå en tur til Gol. Da han spurte om jeg heller ville bli med på Svigermors Drøm fikk jeg sommerfugler i magen. Det var heldigvis fullt på hytten til Gz i Oppdal så Sportsklatre-Jo hadde ingen alternativer å foreslå for Fjellklatre-Jo.

På båten inn Lysefjorden forvant merkelig nok sommerfuglene i magen. Det var så vakkert at det vippet over i det mystiske. Lyset, linjene, forventningene. Man må bare elske det(Ja! faeen meg elske det), og vi ble noe helt innforjævlig giret alle tre.

Its never eksposed in the dark, men vi føler Skjoldet henger over oss når vi drar båten i land i mørket på Geitaneset. Bjørn Eivind leder oss gjennom anmarsjen mot Forbundsfiende. Det er utsatt, men helt greit. Bratte gresshyller. Hadde aldri funnet veien i mørket på egenhånd. Lyset fra hodelykten min treffer restene av en knust basehjelm. Bjørn Eivind sier det var en svensk jente. Vi runder kanten inn i hengedalen i det lysner. Jeg har aldri sett en så kul islinje, selv ikke på bilder. Vakkert! Hengedalen er svært mektig. Jeg føler meg som en verdig abonnent på Alpinist når jeg tråkker oppover snørennen mellom patagonialignende granittvegger.

Det er kaldt. Vi tror det må være nærmere minus 15-20. Det spruter en fontene av vann på toppen av første taulengde. Bjarte lurer på om fossen prøver å fortelle oss noe. Vi leder i blokker og jeg får de tre første taulengdene.

120 meter oppe, det renner vann, jeg leder ut på min siste taulengde. Hanskene er gjennomvåte og hele eksistensen er konsentrert i fingertuppene. Det er bratt, jeg kommer over i tørr, sprø is, men klarer ikke konsentrere meg om annet enn min helt vanvittige neglespreng. Jeg har valget mellom råtten is i et slags isdieder, eller.....en hule, et slags loddrett rør gjennom isen. Ser ut som det er hull på toppen, hvis ikke får jeg slå meg ut. Jeg klatrer fem meter oppover i røret, gjennom et hull og ut på tynn diederis. Fantastisk kult og superluftig.

Det tar lang tid og konstruere en noenlunde forsvarlig standplass. Alt er hult, råtten, papp, føkk. Hengende. Luftig. Får meg en støkk når jeg skal ta opp de andre. Tauene er helt stivfrosne og er nesten umulig å få inn i reversoen. Kroppssikring? Det går heldigvis uten, etter hvert, med rå makt.

Bjarte er nesten besvimt av neglespreng når han kommer på stand. Både han og BE er kvalme av smertene.

BE leder videre. Råttent ut fra stand. Unødvendige formaninger fra Bjarte og meg om at han ikke må gå på noe som han ikke har kontroll på. Han kommer seg over på knallhard stålis og gønner på oppover loddrett terreng med lange strekk mellom skruene. Jeg er imponert. Bjarte har fått fingerende tilbake og praten flyter lett. Vi nyter posisjonen.

Det er pumpende å følge BEs led. Fin standplass på en liten rampe. BE støter videre opp råtten loddrett is. Vi står midt i nedfallsonen. Vi blør fra små kutt i ansiktet.

Kl er 16. Det er fire vanskelige taulengder til topps. Vi velger en konservativ innstilling og rappelerer av. Den ene rapellen er så luftig at det suger i magen. Superfett. Bjarte har ikke fått ledet, men tar rollen som rapellguide og får oss ned til innsteget før det er mørkt. BE guider oss smertefritt og supersafe ned til båten.

Vi sitter i gresset før den siste rappellen. Stjerner, halvmåne, Skjoldet over oss. Magisk.

Vi tørner inn kl. 10.30. Slitne og kalde, men i topp humør. Det har vært en fryd å være på tur med disse to bunnsolide karene. Langt vekk fra a mor, tøffe forhold, men likevel i bunn og grunn veldig kult. Har aldri gått noe så fett på is (opp til dit vi snudde). Olsen og Ed har gjort et kupp. Respekt.

Jeg ser meg i speilet på badet, og jeg ser en sliten mann. Tunge øyelokk etter alt for lite søvn. Kutt i ansiktet og blåmerker på armene etter fallende is. Jeg er så støl at auraen min er frynsete. Det blir en tung dag på jobben i morgen.

Drivdalen Ramp Up V2 - Drivdalen Obscurities Område Lapcamp

2011-10-20T07:29:00.000-07:00

Issesongen er her folken. Forrige helg hadde vi en fin tur opp Kongsvollfossen som vi tidligere har beskrevet i miniguiden for The Triple Crown of Drivdalen. Dagens innlegg omhandler dalens mer obskure mikslinjer i området i nærheten av Lapcampen. Craget er lite kjent og bare så vidt nevnt før på nett. Dette er mer moskus en puma, mer mose enn granitt - om du skjønner hva jeg mener. Polish style is the new style! Rock on joikas, rock on!

Opptaket på Duff Man.

Parker som anvist i dette karbildet. Litt lenger opp dalen på østre side ligger fossene. Når du kjører fra Oppdal vil du se en isstripe oppe i venstre side av dalen når du passerer lapcampen. Dette er Doktor Fugl som fikk henge ubesteget helt til 2006! I samme området finner man også et par andre fine ruter, samt potensiale for nye is og misklinjer. Parker på rasteplassen på østsiden av vegen. Ta sikte på å komme opp ca ved Doktor Fugl. Rutene er beskrevet fra høyre mot venstre. Retur: Gå ned på venste siden av craget.

Rutene er under beskrevet fra høyre mot venstre, sånn som du møter dem på anmarsjen.

Doktor Fugl - WI 5 M5
Grunnen til at denne linja fikk stå ubesteget så lenge er nok at gamlekara foretrakk is som lander og at joikaungdommen nå til dags heller runker på Bjølla. En klassisk mikslinje med klippe som leder til is. Start opp klippe i venstrekant. Man får inn et par medium kammer før man går for cruxet – å komme ut på issøyla. Resten er ren isklatring før stand i is eller evt ut til høyre dersom isen er tynn. Siste lengden er slak og lett.

Starten på Dr.Fugl

Side Show Bob - M6 R
En mikslinje noen meter til venstre for Doktor Fugl. Oppover is, så travers på klippe mot venstre der det skal henge en iskrok i en sprekk. Videre opp is til hylle. Følg søyla til den tar slutt, sett et par skruer. Det mentale cruxet er lettere enn det ser ut. Run opp bratt mose og jord (svakt mot høyre) og hal deg i land på en fin hylle der du setter stand. Andre lengde er samme som Doktor Fugl. En direkte avslutning gjennom klippepartiet gjenstår for den som er gira.

Duff Man - WI 5
Lenger opp til venstre finner man en ren islinje. Isen bratner til mot hengende is som lar seg forsere i høyrekant. Sett stand der isen slaker av. For å toppe ut går man en lett taulengde med scrambling.

Venstre: Side Show Bob. Høyre: Duff Man.

Potensiale
Mellom Doktor Fugl og Side Show Bob kan du gå noe bratt. Samme gjelder partiet til venstre for Duff Man.

WTF! Men Magnus da...

2011-10-18T12:10:00.000-07:00

Magnus husker ikke om han krimpa eller pincha(!). Sjekk NRKs nettmøte med sprellemannen her. Og vi som håpet på å få konkludert etter at spørreundersøkelsen kollapset grunnet taket som datt av.

Post Expedition Epic

2011-10-17T13:52:00.000-07:00

Kongsvoll 15.10.2011 - Issesong game on

2011-10-15T09:59:00.000-07:00

På: Meg selv, VPG Rune, Dag The Dog, T-Man, Ole Kristian og Tyrker Trygve
S&D: Kongsvollfossen
Spekter: mose til tapper

/Kjetil

Kjempeforhold på Kongsvollfossen folkens! Duktil og fin is!

Midten

Toppen. Winter Wonderland bare 1,5 time fra Drontheim.

Nissedal Bomtur - 1997

2011-10-13T10:09:00.000-07:00

Bailefunken speller videre. Denne gangen fra gamle dager i Nissedalen. Få ting slår islinjer over granitt. Isen dannes raskt i Nissedal og forsvinner like fort. Vet kun om to som klatrer is regelmessig i Nissedal for tiden, det er Jocke og Spooky. De har gått masse fett der de siste årene.

Back in the days. Vi sklei innover Telemark på vinterveier en sen lørdagskveld. For mørkt til å se om det hang noe is da vi ankom dalen. Bjarne hadde fyrt opp for oss i hytta på Campen. Neste dag ventet isen og eventyret. Våknet da sola tittet frem. Fuckeruuu! Is! Masse islinjer. På andre siden av dalen, på Langfjell, OVER ALT! Mildvær og så høytrykk hadde tydeligvis skapt tidenes forhold. Spiste resten av smågodtet og dro frem racket. WTF? Innerstøvlene mine? INNERSTØVLENE MINE???! De er ikke her! Forbanna innerstøvlene til plaststøvlene lå nok hjemme på gutterommet. Begynte nesten å grine. De var vefall ikke her.

Hva gjør vi? Hva kan vi gjøre? Ikkeno annet enn å dra hjem, konstaterte broærn. Ingen innerstøvler, ingen is. Snart lå Nissedalen og isen bak oss. Bånn gass opp Gautefallheia med broærn bak rattet. Ikke så mye ble sagt, en søndag med ingen ting annet å gjøre enn å vende hjem. Vekk fra isen og granitten. Vekk fra alpinismen og drømmen. Vekk fra meningen med livet. Hjem til boblen.

Sjekk haikern, sa broærn. Vi har jo god tid, skal vi plukke opp duden? Ja seff! Fyren ble tydeligvis glad der vi stoppet opp. Men hva var det han hold i hånda? Et gevær? Jævlen er bevæpna, ropte jeg. Broørn trykte pedalen i bånn. Hjula spolte i grusen. Spruta hagledesperadoen full av pukk og støv. Broærn så seg tilbake. Men Kjetil, han holder jo bare en fiskestang! Hæ, sikker? Whatever, han fikk haike med noen andre. Etter burger på Bergbys tok jeg over rattet. Driti ut ganger to: først glemmer jeg isstøvlene og så haikern. Åssen skulle jeg redde dagen? Så kom jeg på trikset Olsen hadde prøvd å lære oss: Bomsniking. Ved å legge seg klin inntil bilen foran, kom The Ols seg alltid gratis igjennom Bomautomatene. Vår mentor hadde demonstrert trikset mange ganger, men jeg hadde selv ikke turt å prøve. Nå skal jeg snike i bommen, tenkte jeg. Så kan jeg si til Olsen at selv om vi ikke fikk gått noe foss, så fikk jeg vefall sneket i bommen. Pulsen steg da vi kom i bomkøen ved E18 sør for Larvik. Nei, fuck it! Jeg sniker ikke! Da bilen foran passerte bommen, ombestemte jeg meg. Den var ti meter foran meg. Jeg ga bånn gass og burna etter. For sent. Glemte hva Olsen hadde lært meg: at du må holde deg klin inntil bilen foran. Bommen gikk ned. Bilen smalt rett i, det knaste i stål og aluminum. Heldigvis bøydes bommen såpass at bilen unnslapp.

Hundreoghælvete. Tunnelsyn. Sikker på at politiet snart ville innhente meg. Breeems, ropte broærn. Du har kjørt i hundreogfemti i en mil nå. Ro ned! Ok sorry. Sorry sorry sorry!
Hjemme løp jeg inn til mamma og pappa og tilsto alt. Ikke fordi jeg angret, men fordi bilen var registrert på pappa. Jeg var derfor sikker på at politiet ville ringe han. Kanskje hadde de allerede ringt? Det var dumt gjort, sa pappa. Ja dærsken det var kørka, sa mamma. Så sa dem ikke mer. Hæ? De bare fortsatte med sitt, end of conversation. Var det alt? Var visst det.

Trakk meg tilbake til gutterommet. Der lå innerstøvlene. Ringte Olsen og ga en frustrert oppsummering av bomturen. Ja føler du at du har lært noe da, sa Olsen. Eh hva da? At jeg ikke skal glemme innerstøvlene? Nei, du tilstår ingen ting før du må, sa Olsen og la på.

Drivdalen Ramp Up V1 – Triple Crown of Drivdalen

2011-10-11T13:55:00.000-07:00

Issessongen nærmer seg og vi fortsetter oppræmpinga. Tidlig på sesongen er all is moro. Selv en vegskjæring langs E6 blir en liten skatt. Man får igjen den naive gleden man hadde som nybegynner. Drivdalen forbindes av de fleste med på Tøft, Kongsvoll og Bjølla – The Triple Crown. Så vi begynner miniguiden der, åsså blir vi mer obskure etter hvert. Sjekk værmeldingen fremover. Ikke lenge igjen, håper vi.

Fin dag på Kongsvoll

Tøftfossen WI3-4
Kartbilde av Tøftfossen. Parker ved Gårder Tøft.
En viss Romsdøl skal ha uttalt at dersom Tøftfossen lå i Romsdalen, så ville den verken hatt et navn eller vært klatret, fordi den er så liten. Det er godt mulig. Men ikke så mange fosser man kan klatre allerede i oktober da. Og beliggenheten gjør den til en fin tur.
Følg traktorveien over elva og nedover til du er under bekken fra Tøftfossen. Gå oppover på sørsiden av bekken, og ta sikte mot fossen. Det kan ta en halvtime eller lang tid avhengig av snømengden.
Fossen gås stort sett på to til tre taulengder. Første lengde er slak. Mange soller den, men det tar ikke mye ekstra tid å gå den i tau. Sett stand der det bratner til. Dersom du vil gå letteste veien, setter du stand oppe i høyrekanten. Andre lengde er stort sett ganske lett i høyrekanten. til venstre finner man bratt is om man er gira. Der er det korte opptak og fine avsatser å skru fra. Tredje lengde er slakere til toppen med enkelte opptak. Sett stand i isens topp, i snøen eller i skiferen til venstre eller høyre. Ta med noen kiler i tilfelle du må bruke fjellet. Retur ned på nordsiden av fossen. Gå langt nok bort før du går ned.

Dag The Dog på Tøft og uttopping i storm til høyre.

Konsvollfossen / Skåkbekken WI3-4
Kartbilde av Kongsvollfossen. Parker på rasteplassen under fossen.
Den store klassikeren. Fordi den ligger fint til og fordi den fryser tidlig til. De fleste går denne tidlig på sesongen. Oppdalsgutta sier at Kongsvolfossen er finest når den har bygd seg ut senere på sesongen. Da har man også mulighet for flere kule varianter i fossen.
De første taulengdene er det mange som soller, gjerne helt opp til siste lengde. Men vær forsiktig uansett hva du gjør. Klatrer dere uten tau, så pass på ikke å klatre direkte under hverandre. Midtdelen er slak. Før det bratner litt til tre lengder under toppen. Siste lengden er den bratteste. Her har du mange valg avhengig av forholdene. Til venstre kan du få kule formasjoner. I midten er det bratt og noen ganger en stor søyle. Trappetrinnsøyla til høyre er vanligste vei. På den får man en liten hylle å skru fra før siste opptak. Til høyre finnes en lett miksvariant også. Retur mot sør og ned en slags renne.
Dersom du ikke rekker til toppen så er det lett å baile ut mot høyre stort sett hele vegen.

The Ols himself på Kongsvoll

Bjølla – The Bell WI2-5

Kartbilde av Bjølla. Parker noen hundre meter før på vestsiden av veien.
Ooo jada. Hvor mange ganger har men vel ikke endt opp på Bjølla? Eneste frosne fossen kanskje, eller sen start? De fleste tar ikke Bjølla helt på alvor. Å runke på Bjølla er et begrep blant isklatrere. Selv om de fleste av oss ler av Bjølla, så klatrer vi på den hvert år. Den ligger der langs E6en mellom Konsgvollfossen og Kongsvoll fjellstue. Også en foss som klatres så å si nesten bare i starten av sesongen. Den ligger høyt over havet og i skyggen. Her fryser det tidlig.
Fossen har et slakt parti halveis opp. Det er enklest å gå til høyre i toppen. Midtsøyla dannes utover sesongen. Og til vestre er isen gjerne litt dårligere å sikre i.
Man kan gå opp på venstre siden av fossen for å sette topptau. De fleste bruker steinen som man kan legge en slynge rundt. Vær obs på at noen ganger bygges is rundt steinen som gjør at slynger lett sklir over. Bruk skruer i tillegg!

Dag The Dog på Bjølla. Semitrailere inngår i opplevelsen.

Marcus NW i søken etter noe hardere enn Bjølla

Ukas utfordring! Triple Crown in a Day!

Jeg har ikke gjort denne. Men skal jammen prøve så snart det fryser til. Gå The Triple Crown of Drivdalen på en dag! Rock on joikas!

Photocred: VPG Rune og Hans-Jørgen OC.

Krimp eller Pinch? Fortsettelsen

2011-10-10T08:51:00.000-07:00

Det er unntakstilstand på Hell etter at taket over fyrstikkeska knakkk og dumpa Klassikeren ned til en uverdig 7b. Mens vi venter på at taket som brakk skal lokaliseres av Tindegruppa fortsetter Olsendriver sin analyse. Super A har sendt oss denne flyttvideoen fra dengang ruta var en stolt 7b+. Tror jaggu åsså det er broærn som sikrer. Dette er fra gamledager før taket knakk. Den gangen Super A filmet og brukte vinterne på å gå Fivaruta på to timer og Goksøyra på to uker. Legg merke til at Stautingen Joakim går rett fra pinchen til bøtta på kanten. Ikke no stort mellomtak der i gården. Takk til Super A for videon og bildet.

CR Font V4 - Bas Cuvier

2011-10-09T03:55:00.000-07:00

På; samme gjengen, trønders mfl

Forhold; samme familieforhold, noe crispere S&D; Rep av La Marie Rose. Einar gikk så og si La super Prestat, 7B

Fått kritikk av steepstone-gründer,Techno, for å lure Olens fan med å legge ut cragrapport fra familieferie. Fokuserer derfor på bilder i denne CRen;

Sendt fra min iPhone 5

Annonse

2011-10-07T02:36:00.000-07:00

Sjekk diss. Dette bildet av OJ fra Snøhettaturen blir for tiden brukt i denne annonsen (blant annet å finne i Opp-Avisa). Så det er altså Winter Kickoff du driver med om dagen Onkel Jo he he.

CR Font Fremdeles

2011-10-07T00:05:00.000-07:00

Canche aux Merciers

På; famen, nagellzs, landmarkzszs moniczs Forhold; regn, etterhvert friksjonsbris S&D; div rødt og blått

Innom giten til n- og lzsa i vente på oppholsvær. Regna ved ankomst. Gjemte oss under en pad. Litt skuffa i starten, men bulderne viste seg å være bedre enn antatt da det sluttet å regne. Fikk revansj etter den patetiske gårdagen da jeg gikk Kaki dehors, 6C. 6Ben til høyre, Les doigts d'homme, var forøvrig mye hardere.

Embret gikk en 7A+, sit start, riss. Fant det ikke i førern vår. Ellers ungekaos.

Ellers begynner ting å bli rutine. Finner til og med frem uten GPS...innimellom.

Synd oppholdet straks er halvveis unnagjort. Håper giringa blir med hjem til Tbg. Får se hva det blir i morgen. Drar dit røkla drar. I overimorgen ankommer ICO Statistics m fam. Da blir det gite-bytte og ny uke!

Sendt fra min iPhone

Jokhaisen Bail - driti ut

2011-10-06T14:11:00.000-07:00

Stadig nærmere isklatresesongen folkens. Vi forbereder oss med nok en bailehistorie. Vintern 2010 bailet jeg fra Jokhaisen med Dr.H og Dag The Dog. Alt gikk supert helt til solen tittet frem og nesten smelta oss av fossen. Dag The Dog brukte alle sine kunnskaper fra Fårlunds Folkehøyskole for å få oss ned rapellankere i slush. Et år frem i tid. Klok av skade ventet jeg og Henrik til en dag uten solskinn. Ikke nok med det. I julegave hadde kona sjenerøst gitt meg et valgfritt par issøkser. Jeg valgte meg BD Cobras uten å blunke, de dyreste øksene i ninjastål og grafitt. Ha ha ha Cobras er isklatringens svar på viagra, med dem kan man ikke feile. Mente jeg da.

“Trying is the first step to failure” - Homer J. Simpson

Tidlig morgen i Litldalen. 15 meter over forrrige vinters high point. Formasjonene minner om kalkstein i Thailand. Men whatever jeg har mine Cobras. Selvsikkerheten er på topp. Oppover! Men så kjenner jeg den: Pumpen! WTF? Jeg skulle jo ikke bli pumpa i år! All is er jo lett med carbon og stål! Nedtellingen har begynt. Fem meter over meg er en slags iskladd som ser mer homogen ut en resten av møkkaisen. Dit må jeg for å få en skrue! Mer pumpa. Livredd. Jättebra grabben du cruiser, roper Henrik. Neeeeei, dårlig dårlig dårlig! Pumpa pumpa puuuumpaaaa! Åh faen, mutrer Henrik. Med nød og neppe jeg kommer jeg meg til isklatten og setter en skrue. Puster lettet ut da jeg klarer å legge en slynge rundt iskladden som jeg også belaster. Lang historie kort: borre, borre, borre, tré, tré, tré. Tra rapeller og så bakken.

Vel nede henger pumpen fortsatt i. Hvordan skjedde dette? Jeg skulle jo cruise all is i år. Jeg bøyer hodet i skam. Da ser jeg at prislappene fortsatt henger på øksene. De vifter i vinden. Gjør narr av meg. 2999 Nok per stykk. Pump kan ikke kjøpes. Never trust the guy with the shiniest gear trallallaaa.

CR Font V2

2011-10-05T23:43:00.000-07:00

Nok en CR fra broærns iphone. Utrulig hvor langt denna teknologien har kommet altså. Helt utrulig spør du meg atte vårs her hjemme kan følge hvert fløtt som broærn drar neri Froskespiserland. Ser ut som han lever livet i Font to the max med bulder, unger og god mat. Rock on brother! Rock on!

Tåknokene har fremdeles værkende sår. Mulig dette er straffen etter mine to easy ticks, 7Aer på Apremont, Egoiste og Clin d'æil? Typisk å bli kjepphøy i starten. Minner meg om den gang jeg klatret is og gikk en 6er første tur på senhøsten, som endte med å bli sesongens eneste eller persing på første turen på kilecragget etter en lang vinter inne. Man er kanskje ekstra gira sånn i starten? Nu vel;

Hviledag på meg mens de andre nøttet rundt på Rocher Guichot i går. Fikk rollen som barnehageonkel. Mye folk, pader, leker og unger. Skikkelig mølje, idyll..trolig, kaos..ja, LVNGTHDRM..ja! De andre gikk diverse til og med 6B, tror jeg. Spesielt 1, 2, 6 og 11 på rød så fine ut.

Desperat i går kveld mtp tærne. Kom på at ungenes bleiekjøttsår i stumpen gang på gang har blitt kurert på no time av salven Inotynol (kjempetips!). Mulig det funker på tærne?, tenkte jeg og smørte på.

Våknet med enorme forhåpninger, men sårene var der fremdeles. Salvet, plastret og tapet igjen og tok en trall for å unngå realitetene. Trallallallala! Kjørte fra giten i Larchant til Buthiers.

Suz på rød, nr 6, Rocher Guichot. Buthiers, Surplomb de marbre, 6A lizm. Git-frokost

På Buthiers; megselv

Andre; famen og Moniczs etterhvert

S&D; 4% svart sirkel

Slapp av famen hos Moniczs og gikk alene inn i skauen. Dro på skoene og trallet bort tåsmertene mens jeg gikk første og andre svarte bulder, 6A og 5C, begge i første. Føltes bra! Nr 3, Superplomb de marbre, spytta meg av momentant. Pause, skobytte. Vrikket meg opp mens jeg krimpa på marmorføkk. Kom til det jeg trodde var nøkkeltaket, pumpa ut og var glad jeg traff paden. 6A lizm? Fintunet og prøvde utallige ganger til uten å lykkes. Gikk nr 4, 6B og 5, en 5C. Sistnevnte gikk jeg i andre, men da hadde jeg hengt og kalka og ristet halvveis i sikkert 10 minutter. Økta føltes plutselig som en pumpøkt i tillegg til nederlag...

Damene kom og kona spotta meg en siste gang på 3ern. Sjanseløs. Ble min føkkings personlige Moby Dick den 6Aen. Langt under min verdighet, som Jocken ville ha sagt det fåsds.

Gikk til sirkelens ende og prøvde en 5C og 6A. Nr 21 og 22. Sjanseløs, sadopumpa og tåsmerte på begge. Ja det var den dagen. Hjem til giten, en øl, lek, middag, ungebæding osv.

Når jeg tenker etter så er vel dette første gangen på tre år jeg føler meg en smule gira! Bare synd det er så varmt også tærne da.. Skakke mase mer om sistnevnte. Hadde føltes godt å ta på lue og dunis sånn for ordens skyld..men like greit med litt varme når jeg tenker meg om.

Sendt fra min iPhone 4 Robbie Williams Edition